På Storheia i Åfjord, en kommune langs Trøndelagskysten, er det 258 kvadratkilometer store vindindustriområdet allerede tatt i bruk. Den varslede raseringen av naturen har skjedd. De brede veiene som måtte anlegges for at elementene til de høye turbiner skulle fraktes ligger der. Fundamentene som skal holde turbinene på plass er store, dype og fylt med armering og betong. Et anlegg med levetid på 25 år har fått rasere både natur- og livsgrunnlag for en presset samisk kultur for alltid.

Inngrepene kan aldri reverseres. Ødeleggelsene av naturen er ille nok i seg selv. En tredjedel av vinterbeitene er borte, områder som reinen beiter på senvinteren.

– En sorgens dag for naturen på Fosen, sa Per Flatberg, daværende styremedlem i Naturvernforbundet, da vedtaket kom fra daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe fra Senterpartiet da den omstridte naturraseringen på Fosen ble endelig vedtatt våren 2016.

Vedtaket ble gjort i strid med daværende regjerings retningslinjer, hvor området ble karakterisert som ett med «sterkt konfliktpotensial». For motstanderne har det vært mange triste dager siden den gang. Et tidligere uberørt fjellområde er i dag uegnet for mennesker, fugler og dyr.

Anke fra samene

Konsekvensene har vært påpekt av motstanderne gjennom hele prosessen. Energibransjens syn har vunnet gjennom hos forvaltningsorgan og politikere. Men rettsprosessen er ikke bundet av politiske vedtak. Reindrifta har i lagmannsretten fått medhold i at utbyggingen har ødelagt vinterbeite på Storheia. De har blitt tilkjent erstatning, men krever også å få konsesjonsvedtaket kjent ugyldig. I disse dager behandler Høyesteretts ankeutvalg spørsmålet om anken fra samene om Storheia-utbyggingen på Fosen i Trøndelag skal komme opp i Høyesterett.

Utbyggerne har også anket vedtaket. De synes erstatningen til reineierne er for høy, selv om grunneierne, som ikke har lidd økonomiske tap, er fått langt høyere sum.

– Utbyggingen har gjort ubotelig skade på kystnaturen i Trøndelag og fratatt reindriftssamene på Fosen avgjørende deler av sitt vinterbeite, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet i en nylig kommentar. Han minner om at naturmangfoldlovens formålsparagraf krever at vi tar vare på naturen, også som grunnlag for samisk kultur. 

Uheldig maktdemonstrasjon

Naturvernforbundets landsstyre vedtok i mars 2021 en uttalelse som sterkt kritiserer at Olje- og energidepartementet bruker regjeringsadvokatembetet med sine 50 advokater og tilhørende ressurser for å gå inn med støtte til en vindkraftutbyggerne i den pågående rettsstriden. En slik maktdemonstrasjon fra staten svekker samiske interesser og urbefolkningens mulighet til å vinne gjennom i kampen for å forsvare sine rettigheter, sier Gulowsen videre. 

Unnskyldningene for tidligere tiders overgrep mot samisk kultur blir hul når slike overgrep får fortsette. Støtten departementet gir føyer seg inn i rekken av handlinger som undergraver menneskerettighetsloven og andre lover og konvensjoner som beskytter urfolksrettigheter. I desember 2018 fremmet FNs rasediskrimineringskomité krav om byggestopp på Storheia mens de behandlet en klage om saken. I stedet ga departementet oppdrag til regjeringsadvokaten om å avvise kravet. 

Landsstyret i Naturvernforbundet gjentar kravet om nei til vindindustri i reinens leveområder. Vi ber statsråden instruere regjeringsadvokaten om å frafalle begjæringen om å være partsmedhjelper for Fosen Vind, da dette skaper en svært uheldig presedens for framtidige energiutbyggingssaker og rettsvernet til natur og urfolk.