Energiens pris

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

■ 51,8 prosent av norsk energiforbruk er fossilt. Kull, olje eller gass.
■ 85,2 prosent av verdens energiforbruk er fossilt. Kull, olje eller gass. 
■ Dette må erstattes av energikilder som ikke fører til klimagassutslipp.
■ Det må skje raskest mulig, senest med en halvering til 2030, og ny halvering til 2040. Utslippene må gå mot null innen 2050 for at vi skal være i tråd med 1,5-gradersmålet til FN. 

Så hvordan får vi det til?

For å få bukt med den globale oppvarmingen, må vi kutte utslippene av klimagasser. Norges plan er å elektrifisere større deler av samfunnet. Mens forbrenningsmotorer krever bensin eller diesel, kan elektrisitet produseres både fossilt og fornybart. I Norge er nær sagt all elektrisitet fornybar, og målet er å holde det slik. Derfor er det nødvendig med mer tilgjengelig elektrisk energi, for å fase ut vårt fossile forbruk.


Arktiske strøk merker oppvarmingen mest. I 2012 smeltet isen på Grønland fire ganger raskere enn i 2003. Og oppvarmingen har bare fortsatt. Foto: Mark Garten/UN Photo

Mål: Helelektrisk Norge
I dag bruker vi, ifølge Statnetts rapport «Et elektrisk Norge», 133 terawattimer (TWh) strøm i Norge. I tillegg bruker vi 143 TWh fossil energi: kull, olje og gass. Noe brukes på Svalbard, noe brukes i hjemmene. Men det meste av fossil energi brukes i oljeindustrien og i fastlandsindustrien, foruten den største energislukeren: transportsektoren. Mer enn en tredel av vår bruk av fossil energi går i dag til transport, der veitrafikken alene bruker 40 TWh. Flytrafikk er en raskt økende konsument av fossil energi, og sjøtransport bruker rundt 10 TWh.

Statnett ga i vår ut en rapport som beskriver hvordan Norge kan bli et helelektrisk samfunn. Og heldigvis er elektriske motorer og prosesser langt mer energieffektive enn fossile. Statnett estimerer at overgang til elektrisitet, der dette er mulig, betyr at man bare trenger halvparten av energimengden når man går over fra fossil energi til strøm.

30-50 TWh fornybar strøm erstatter altså 95 TWh fossil energi. For å bli helt kvitt fossil energi kreves det i tillegg en stor satsning på produksjon av hydrogen med elektrolyse, som vil bruke 40 TWh ekstra. Altså kreves 70-90 TWh mer tilgjengelig elektrisitet for å fase ut fossil energi helt, ifølge Statnett.

Mulig, men komplisert med klimakutt
Er en slik omlegging mulig? For biler er det åpenbart mulig, elbilen har kommet for å bli. Varebiler, lastebiler og busser med elektrisk drift er på full fart inn. Disse har store fordeler også når det gjelder lokale, helseskadelige utslipp i tillegg til å være mer energieffektive. Men på skip og fly er det lenger frem. Bilferjene langs kysten elektrifiseres nå i stor skala, men de utgjør bare en liten del av forurensningen fra båter. Og elektriske fly er ennå bare en drøm i det fjerne, selv om Avinor har store vyer.

Andre store utslippssektorer i Norge er olje- og gassindustrien og fastlandsindustrien. Hvis hele verden faktisk følger oppskriften de vedtok i Paris, og kutter fossil energibruk drastisk, vil det være kun smuler igjen av olje- og gassindustrien. Norsk fastlandsindustri har i stor grad kuttet de utslippene som er enkle å bli kvitt, og sitter igjen med de vanskelige. Her kan fangst og lagring (CCS) samt hydrogen spille en rolle, mener Statnett.

Klima og naturvern
Men klimaendringene er bare én del av bildet. Vi har også en annen verdensomspennende miljøutfordring: tapet av arter. Disse påvirker hverandre. Klimaendringene fører til økt artstap, mens en utarming av artsmangfoldet gir en mindre robust natur, som igjen vil bli sterkere påvirket av klimaendringene.

Men utbyggingen av fornybar energi påvirker også artsmangfold og natur direkte. Store områder gjøres klar for vindkraftutbygging i Norge, og dette har skapt konflikter. Våre kystnære fjellområder er de gunstigste områdene for vindkraft. Der lever også havørn, hubro og andre truede eller sårbare arter. Der finnes lav- og sopparter som er sjeldne. Det er mye brukte turområder, som mange folk har et sterkt forhold til. Skal vi bygge ned mer av denne naturen? Konfliktnivået begynner å bli ubehagelig høyt, og i Trøndelag, regionen der det er planlagt flest store vindkraftanlegg, pågår det daglige aksjoner mot utbyggingene i skrivende stund.


Danmark har satset stort på vindkraft til havs. Et av de første store anleggene var Middelgrunden ved København, som ble åpnet i 2000. Foto: Eskinder Debebe/UN Photo

Spar energi
Hvor skal vi så ta denne kraften fra? Hva er den mest miljøvennlige måten å skaffe til veie denne elektrisiteten på? Naturvernforbundet mener at vi må spare energi, for så å bruke denne til å fase ut fossil energi. Norske bygg bruker 80 TWh årlig, ifølge forbundets energirådgiver Dag Arne Høystad. Potensialet for sparing er cirka 1 TWh i året. Frem mot 2030 kan vi altså få 11 TWh på innsparing og effektivisering av energibruken i eksisterende bygg.

Puss opp gamle kraftverk
Oppgradering av gamle vannkraftverk er en annen, opplagt ting å se på. Nær sagt all elektrisitet som produseres i Norge er vannkraft, og mange av kraftverkene er gamle. I fjor kom det oppsiktsvekkende tall fra forskningsprosjektet HydroCen ved NTNU i Trondheim. De fant et teoretisk potensial for mellom 22 og 30 TWh mer vannkraftproduksjon, kun gjennom oppgradering av dagens kraftverk.

– Tallet på 22-30 TWh er resultat av en statistisk øvelse. Tallet er rundet nedover, og er beregnet ut fra de 20 siste store vannkraftverkene som er oppgradert i Norge. Vi har tatt høyde for at de beste prosjektene ble valgt først, slik at potensialet ikke vil være like stort i resten. Vi har også lagt til grunn en oppgradering av kraftverkene med høyere dammer eller fallhøyder, nye tilførselstunneler, større turbiner og tilførsel av vann fra sidevassdrag. Alt dette vil kunne gi større naturinngrep enn i dag, men konsekvensene vil sannsynligvis være mindre enn ved nybygde kraftverk eller annen fornybar energi, forklarer Leif Lia, professor ved institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU og ansvarlig for vannkraftkonstruksjoner i HydroCen, et forskningssenter for miljøvennlig energi.

– Per i dag er det ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt å bygge ut dette. Da kreves det skattemessige incentiver eller støtteordninger gjennom for eksempel Enova. Slik det ligger an i dag er dette oppgraderinger som gjøres når kraftverkene er utslitte, og må fornyes likevel. Med dagens rammebetingelserer det ikke mer enn 2-4 TWh av dette som vil bli realisert innen 2030, mener Lia.

– Utbygginger kutter utslipp
Anders Bjartnes er redaktør i Energi og Klima, nettstedet til Norsk Klimastiftelse. Han mener utbyggingen av fornybar energi må skyte fart, både i Norge og i andre land.

– I fjor ble det bygd ut 180 gigawatt med fornybar energi i verden. Men vi trenger 300 gigawatt årlig for å nå bærekraftsscenariet til det internasjonale energibyrået. Det scenariet gir en oppvarming som er over 2 grader, så ambisjonene må være enda større. Vi trenger tilstrekkelige mengder billig, fornybar energi som kan tas i bruk i alle sektorer, sier Bjartnes.

Bjartnes har merket seg argumenter fra vindkraftmotstandere, som hevder at utbygging av vindkraft ikke vil føre til at fossil energi blir kuttet.

– Fornybar energi kutter klimagassutslipp, og jeg reagerer sterkt på at enkelte sår tvil om det. Når den er bygd ut, har vindkraften ingen marginalkostnad. Blåser det, så produseres det strøm. I all fossil energiproduksjon har du innsatsfaktorer som koster penger. Disse vil da vil bli utkonkurrert. Fornybart fortrenger fossilt. Det vises i energistatistikkene i land som har bygd ut mye mer vind- og solkraft enn Norge, som Tyskland og Storbritannia, sier Bjartnes.

Han har likevel forståelse for vindkraftmotstanden, av hensyn til naturverdiene som bygges ned.

– Men man kan ikke bruke argumenter som bygger på uriktige fakta om energisystemet, sier Bjartnes.

Må ha ny, fornybar energi
Selv med satsing på oppgradering av vannkraftverk og energisparing er vi langt unna behovet på 30-50 TWh for å elektrifisere alt som kan elektrifiseres, og 40 TWh ekstra for å kutte utslippene på det som ikke kan elektrifiseres. I dag får vi 5 TWh fra vindkraftanlegg som er i drift, og vi vil få 8 TWh fra anlegg som er under bygging. Vindportalen.no mener det ligger an til en vindkraftproduksjon på 16 TWh ved utløpet av 2021. Det gir unektelig et viktig bidrag, men kan ikke være løsningen alene. Til det er naturødeleggelsene for store. Solkraft er lite utbygd i Norge, men har stort potensiale hvis man gjennomfører en stor satsning. Hvis alle eksisterende tak i Norge fikk solcellepaneler, ville vi ha fått 13,4 TWh i 2020, ifølge beregninger gjort av NVE, omtalt i Teknisk Ukeblad. Men dette er også en høyst teoretisk størrelse, og ikke lønnsomt å bygge ut i en slik skala.


Vindkraft kan løse noe av energiproblemet, men konfliktnivået på grunn av naturinngrep
begynner å bli stort. Her fra oppkjøringen til Kvenndalsfjellet vindkraftanlegg i Åfjord i Trøndelag. Foto: Kristian S. Aas

Legg om oppvarmingen
En annen delløsning kan være å legge om oppvarmingen i bygg. I dag bruker vi mye elektrisitet til oppvarming i Norge. Dette er en del av arven fra vår billige vannkraft. I nærliggende land brukes mye mer vannbåren varme, med andre varmekilder enn strøm. En slik omlegging vil frigjøre elektrisitet til bruk i omleggingen fra fossil til fornybar energi.

Dette åpner også for bruk av solvarme, som har langt bedre virkningsgrad enn strøm produsert av solcellepaneler. Akershus Energipark på Kjeller har i dag Norges største solvarmeanlegg. I tillegg produserer anlegget varme av flis, bioolje og varmepumper, og det leverer det meste av fjernvarme som brukes i Skedsmo. Anlegg der varmepumper henter ut varme fra omgivelsene og distribuerer dette har også vært prøvd ut på mindre steder. Fjordvarmeprosjektet på Nordfjordeid har fått internasjonal oppmerksomhet, og flere andre nærvarmeanlegg er bygd ut. Men mye av bygningsmassen er ikke tilpasset vannbåren varme, noe som begrenser potensialet.

Hva med andre land?
Norge er et land med mye tilgjengelig fornybar energi, og en nær helfornybar strømproduksjon. Men andre land skal også gjennomden samme klimaslankekuren. Tysklands Energiewende har fått mest oppmerksomhet så langt. De har et mål om 60 prosent fornybar energi, og klimagasskutt på 80-95 prosent, i 2050. Samtidig skal de fase ut all bruk av kull- og atomkraft. Omleggingen i Tyskland har i stor grad dratt med seg befolkningen, som har montert solenergianlegg på husene sine, spart energi og gått sammen i vindmøllelaug.

Likevel har man de siste årene sett tydeligere motstand mot vindkraft og kraftlinjer i Tyskland, slik som i Norge. Og med de mengdene som er bygd ut, er det kanskje ikke rart om de begynner å gå tomme for egnede områder for utbygging. Fornybar energi sto for 40 prosent av elektrisiteten i Tyskland i 2018, og er nå den største kilden. Og politikken virker: Tyskland har kuttet sine klimagassutslipp med 31 prosent fra 1990 til i dag, og har nå et lavere klimagassutslipp per innbygger enn Norge.

Norge er ett av få land som har økt sitt utslipp fra 1990 til i dag. Alle våre naboland har redusert sine klimagassutslipp med 20-30 prosent.

Enøk pluss
Skal vi nå klimamålene uten å bygge ned verdifull natur, må vi kutte vårt energiforbruk enda mer enn vi klarer bare ved energisparing. Vi må gå over til mer energieffektive transportformer: tog, buss og sykkel istedenfor fly, bil og hurtigbåt. Vi må slutte å fyre for kråka, og etterisolere og modernisere oppvarmingen i bygg. Industrien må ta et nytt krafttak, og det som blir igjen av oljeindustri må få energien fra havvind eller landstrøm, ikke fra små gasskraftverk på sokkelen. Det finnes ikke en enkelt løsning som kan løse hele omleggingen. Vi trenger et samspill av alle løsninger. Det er en kamp vi ikke kan tape.