Er de nye reglene for vindkraft gode nok?
Vindkraft på land har blitt innlemmet i plan- og bygningsloven. Det gjør at kommunene får større innflytelse over hvor det skal bygges vindkraftanlegg.
Dårlige vindkraftprosjekter bør stanses på et tidlig stadium. Det kan en ny etterlengtet vindkraftforskrift bidra til, sammen med innlemming i plan- og bygningsloven og sterkere krav til grundige og uavhengige konsekvensutredninger.
Kommunene kan nå sette av arealer til vindkraft dersom de ønsker det.
Men det er fortsatt store svakheter ved systemet.
– Kommunen bør ikke begrenses til å måtte lage en overordnet plan. Med de nye lovendringene får kommunen liten mulighet til medvirkning. Det er positivt at kommunen kan si nei til nye vindkraftanlegg, men de burde også få muligheten til å sette egne vilkår og bestemmelser som de anser som relevante, sier Naturvernforbundets leder, Truls Gulowsen.
Han synes det er positivt at vertskommunen med de nye lovendringene kan omregulere arealene sine helt fram til det blir gitt konsesjon. For å sikre naturhensyn, demokrati og kommunenes selvråderett må det derimot være mulig å forhindre utbyggingen av nye vindkraftanlegg helt fram til alle relevante fakta ligger på bordet.
Selv om de nye lovendringene skal sørge for litt mer demokratiske prosesser, mangler det fortsatt gode krav som sikrer at natur-, kultur- og friluftsinteresser blir ivaretatt.
Når vindkraftsystemet oppdateres gjennom integrering i plan- og bygningsloven, burde det samtidig blitt oppdatert med ufravikelige krav som sørger for at verdifull natur beskyttes mot vindkraft.
Noen hovedpoeng:
Lovendringene fører til en begrensing av kommunens mulighet for detaljering, vilkår og bestemmelser for arealer satt av til vindkraft i reguleringsplanen. Vi anser det som en unødvendig innskrenking av kommunens selvråderett å gi begrensninger i hvilke vilkår kommunen kan sette for et område for vindkraft.
– Samme regelverk for bakkemonterte solkraftanlegg
Mange av de samme problemstillingene knyttet til store arealbeslag og kommunal forankring gjelder også for bakkemontert solkraft.
-Vi er positive til at Stortinget ber regjeringa om å se på hvordan bakkemonterte solkraftanlegg også kan bli en del av plan- og bygningsloven, sier Gulowsen.
– Forskrift må på plass
De nye lovendringene åpner for at det kan lages en forskrift. Vi mener at det på dette tidspunktet må lages en forskrift som gir oppklarende info om hvordan det nye systemet skal fungere i praksis, og med lovfestede krav til naturhensyn siden dette mangler i dagens system.
Minimumskrav til hvor det ikke skal være lov å bygge nye vindkraftanlegg på land bør forankres juridisk og være gjeldende i alle nye saker.
Direkte konflikt eller forringelse av følgende områder skal ligge til grunn for tidlig avslag
Sammen med DNT, WWF, BirdLife Norge, Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), Sabima og Norsk Friluftsliv har Naturvernforbundet laget en minimumsliste over områder som må få tidlig avslag:
1. Verneområder og inngrepsfrie områder.
2. Store sammenhengende områder med urørt preg, truede naturtyper, nasjonalt og regionalt viktige friluftslivsområder og utvalgte kulturlandskap.
3. Spesielt viktige områder for fugl og truede eller prioriterte arter, herunder villrein.
4. Myr og annen våtmark, samt karbonrik skog.
– Byggefrist må holdes
Hvis anlegget ikke er påbegynt før byggefristen gitt i den opprinnelige konsesjonen, bør kommunen kunne omregulere arealene igjen. Byggefristen bør ikke kunne utvides uten at kommunen også får mulighet til å endre sin reguleringsplan. Kommunene burde ikke bindes til gitte konsesjoner som strekker ut i tid uten at bygging av anlegget settes i gang. Dette har vært kilde til store konflikter før, og er ikke blitt forbedret med de nye lovendringene.
– Muligheten for statlig plan må fjernes
Vi mener at det ikke skal være mulig å bruke statlig plan for å overstyre kommunens avgjørelser dersom den ikke ønsker nye vindkraftanlegg med negative naturkonsekvenser. Det er fortsatt mulig for staten å trumfe gjennom et vindkraftanlegg som en statlig plan mot kommunens samtykke – det burde spesifiseres at staten ikke kan gjøre dette.
– Uavhengige konsekvensutredninger
Konsekvensutredningene må bli uavhengige og grundigere. Stortinget har nedstemt et forslag om å bryte båndet mellom utbygger og utreder (30. mai 2023). Naturen kommer tapende ut av saken fordi vi ikke sikrer et system som tilrettelegger for at det er trygt for kartlegger å komme med grundig og nøytral fagkunnskap.
Dagens avhengighetsforhold mellom utreder og utbygger er ugunstig. I tillegg er det en svakhet ved dagens vindkraftsystem at konsekvensutredning blir gjort før man har detaljert kunnskap om anleggets utforming – og dermed ikke får tatt hensyn til detaljinfo som for eksempel hvor veiene skal ligge.