Av: Andrea Varga Weme, blogger på Grønne jenter

Å reise er å leve

Jeg er utrolig glad i å reise. Antagelig like glad i å reise som de fleste andre nå for tida. Som er vant til at fjerne strøk ligger kun et tastetrykk på en nettside unna. Like glad som de fleste andre som aldri tenker over hvem og hva som må betale prisen for at flybilletter kan koste mindre enn en togtur, og at man jo fint rekker en tur til Japan om man har en langhelg. Før reiste jeg masse med fly. Sikkert 20 flyturer i året. Det var helgetur til Paris, påske i Mexico, sommerferie i Hellas og høsthelg i Berlin. Det var en selvfølge å bruke fritida på å reise, og det var oppnåelig på et studielånsbudsjett. Samtidig var jeg brennende politisk engasjert i klimasaken og for bærekraft. Jeg var vegetarianer, syklet overalt og kjøpte bare brukte ting, men reise – det måtte jeg. Å la være å reise føltes som å velge et ignorant liv.

Dagen jeg sluttet å fly

Noen av de beste feriene jeg har hatt, vet jeg ikke om jeg ville kommet på dersom jeg ikke hadde sluttet å fly.   

Faren min sin favorittsyssel er erting. Det er en selvfølge for ham å påpeke alle mine moralske brister. Deriblant å fly jorda rundt som miljøverner. Det pappa ikke hadde tenkt på, var at jeg kanskje ikke bare lot meg erte, men at jeg kunne finne på å ta ham på ordet. Januar 2013 sluttet jeg å fly. Pappa hadde jo helt rett. Hvordan kunne jeg rettferdiggjøre at akkurat jeg skulle bruke opp tonnevis a CO2 på å gasse jorda rundt? Det var ingen måte å sno seg unna på.

Nå har det gått fire år, og jeg har kun flydd tre ganger på den tida. Én gang til et bryllup i Tyskland, én gang for å følge mormor hjem fra Ungarn da hun var dårlig og ba meg om å «avvike fra mine prinsipper». Den siste gangen var Oslo−Bergen da jeg akkurat hadde begynt i min første jobb etter studiet, og de allerede hadde bestilt flybillett til Bergen (før jeg begynte). Det føltes litt friskt å kreve avbestilling første arbeidsdag.

Jeg har alltid likt å fly, men har blitt slått av en sterk følelse av fremmedgjøring når jeg går rundt på alle de klisslike flyplassene fra Mexico City, til Bangkok til Arlanda.

Et bobleliv

Mange spør meg om jeg virkelig aldri skal fly igjen, og om det ikke er et stort offer. Sannheten er at valget snarere føles som en befrielse enn et forbud. Jeg har alltid likt å fly, men har blitt slått av en sterk følelse av fremmedgjøring når jeg går rundt på alle de klisslike flyplassene fra Mexico City, til Bangkok til Arlanda. Det er som om man kan reise uendelig langt i en internasjonal boble som ikke er koblet til ekte kultur og mennesker. Et bobleliv. Etter at jeg sluttet å fly er jeg blitt tvunget til å tenke på avkobling og fri som noe annet, og det andre passer meg mye bedre. Det er normen om jetsetlivet som føles tvungent, ikke å åpne øynene og se at jeg kan velge andre former for fri.

Hvorfor ikke bare prøve?

Hvorfor ikke bare prøve å ta et standpunkt nå og se om det er så ille som man tror? Kanskje det til og med endrer livet til det bedre? 

Når jeg reiser på land med båt, buss, tog, sykkel eller tar beina fatt, ser jeg landskapet sakte endre seg. Nåletrær erstattes av løvtrær, raps av solsikker. Elg erstattes av rein, og menneskene og bygningene får sakte men sikkert andre drag, et annet preg. Om man ikke nødvendigvis reiser like langt, lurer jeg på om reisen likevel kan bli rikere. Noen av de beste feriene jeg har hatt, vet jeg ikke om jeg ville kommet på dersom jeg ikke hadde sluttet å fly. Jeg tror aldri jeg hadde tenkt på å reise med båt, buss og tog for å henge med Natur og Ungdoms partnerorganisasjoner i Barentsregionen langt nord i Russland. Tror heller ikke jeg ville funnet på å gå en måned på Hardangervidda med en 30 kilos ryggsekk for å fluefiske uten å kunne fluefiske med min oldefars eldgamle egenlagde fluer.

Ofte lurer jeg på hvorfor det blir så viktig for folk å forsvare flyreisene sine, og hvorfor de synes det høres så drastisk ut at jeg ikke har tenkt å fly igjen. Hvorfor ikke bare prøve å ta et standpunkt nå og se om det er så ille som man tror? Kanskje det til og med endrer livet til det bedre? Det er hvert fall min erfaring. Mer spennende og berikende avkobling, uten dårlig samvittighet.