Fremskrittspartiet, det aller dårligste miljøpartiet ifølge Naturvernforbundets partiguide i forkant av valget, ble valgets store vinner. Samtidig havnet det beste miljøpartiet på borgerlig side, Venstre, under sperregrensen. Og de tre største partiene i valget er blant de fire dårligste miljøpartiene, ifølge guiden. Så hva er det å juble for?

Broket flertall for Ap-regjering

Vel, flertallet i Stortinget havnet på den andre siden – så den store oppslutningen om Fremskrittspartiet vil ikke nødvendigvis føre til en dårligere miljøpolitikk. Men Arbeiderpartiet skal de neste årene styre alene i regjering, og de kom heller ikke særlig godt ut av Naturvernforbundets undersøkelse. De må forhandle budsjett og enkeltsaker med de andre partiene. Og på venstresiden finner vi en bukett av partier som er jevnstore – Rødt, SV, Senterpartiet og MDG – der tre av de fire er partier som fikk grønt lys i Naturvernforbundets guide. Det betyr at det finnes muligheter for å enes om en offensiv politikk for natur og miljø.

Bredt flertall for ren Oslofjord

På besøk hos NRKs «Mørch og makta» ble statsminister Jonas Gahr Støre før valget spurt om hvilke saker han ville løst med en gang om han hadde rent flertall. Her ble Oslofjorden nevnt, som en av to saker. Opprydding i Oslofjorden er en sak som har et bredt flertall bak seg i det nye Stortinget, og en av sakene som Naturvernforbundet fokuserte på før valget.

– Vi har tatt med alle partiene på rotur, bortsett fra Frp som dessverre ikke fant tid. Og vi kan berolige med at Arbeiderpartiet har stortingsflertallet med seg for kraftfulle tiltak for å redusere nitrogentilførsel og verne om strand- og kantsone. Miljøpartiene går gjerne lenger. De backer også Arbeiderpartiets løfter om forbud mot nedbygging av myr, offensive energisparemål og representativt vern til lands og til vanns, kommenterer nestleder Pernille Bonnevie Hansen i Naturvernforbundet.

– Vi gir oss ikke

Miljøpartiene støtter også Arbeiderpartiet i å innføre arealnøytralitet i alle kommuner. De vil bare gjøre det nå, ikke vente til 2040. I tillegg har alle tatt til orde for en klimapolitikk som står seg internasjonalt, med nasjonale kutt, letestans og en plan for rettferdig utfasing av olje og gass. De har også stått samlet om et nei til gruvedrift på havbunnen og mot stadige angrep mot varig verna vassdrag.

– Politikerne trenger å se at vi ikke gir oss. Vi må gjøre alt vi kan for at å vise dem at de har oss i ryggen. Miljøbevegelsen fortsetter kampen, og jo flere vi er, jo sterkere står vi, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.