I et brev til Miljøverndepartementet retter ESA sterk kritikk mot forvaltning av norske vassdrag, og hevder at Norge ikke overholder EUs vanndirektiv. ESA er et organ som overvåker at Norge oppfyller sine forpliktelser under EØS-avtalen. 

Dette er hovedpunktene i ESAs kritikk:

•  Norge har en ufullstendig beskyttelse av naturmiljøet i regulerte vassdrag
•  Kunnskapsgrunnlaget for å utarbeide miljømål er ikke er godt nok
•  Norge praktiserer nasjonale konsesjonsregler på en måte som er i strid med kravene i vanndirektivet

Naturvernforbundets fagleder Arnodd Håpnes mener kritikken er berettiget, og påpeker at Naturvernforbundets  og mange andre miljøorganisasjoner har kritiskert norsk vannkraftforvaltning. 

-Naturvernforbundet er svært fornøyde med de foreløpige konklusjonene fra ESA. Sånn som det er i dag følger ikke vannkraftsektoren miljøkravene i vanndirektivet, og sikrer dermed ikke tilstrekkelig hensyn til plante- og dyreliv, ikke minst truede arter og naturtyper. Norske myndigheter har flere ganger avvist våre innspill og løsningsforslag. Nå er det klart at ESA har akkurat samme forståelse som oss.

Alle norske fylker berørt

70 % av norske elver er regulert til kraftproduksjon. Vannkraft er den største miljøpåvirkeren i vassdragene våre. Tørrlagte elver, erosjon, reduserte fiskestammer og redusert biologisk mangfold er negative miljøvirkninger som også berører lokalsamfunn og friluftsliv.

Kritikken fra ESA gjelder i prinsippet forvaltningen av alle vassdrag det har blitt gitt reguleringskonsensjon på, noe som innebærer at over 400 vannkraftkonsesjoner fordelt over alle norske fylker er inkludert. Konsesjonene skal i følge norsk regelverk revideres innen 50 eller 30 år. ESA påpeker at Vanndirektivet krever at det skal være mulighet for revisjon etter seks år. 

Norske myndigheter har latt være å endre reglene og prosessene for norsk vassdragsforvaltning, og mener at det eksisterende regelverket er tilstrekkelig for å overholde direktivet. ESA på sin side beskriver norsk vassdragsforvaltning som et «lappeteppe (…) uten indre sammenheng». 

Moderne miljøkrav må inn 

I brevet peker ESA på at revisjoner og fastsettelse av miljømål for regulerte vassdrag må baseres på det dagens kunnskapsgrunnlag.Vanndirektivet legger stor vekt ved biologiske faktorer i vassdragene og at vassdragene skal være fungerende sammenhengende økologiske systemer som henger sammen fra fjell til fjord. Dette var temaer som ikke ble vektlagt på den tiden da mange vannkraftverk ble bygget.

ESA påpeker også at det er et grunnleggende krav at alle regulerte vassdrag skal vurderes for mulige forbedringer. Norske myndigheter har iverksatt en såkalt «screening» av vannkraftkonsesjonene, med mål om å velge ut noen enkelte vassdrag de skal se nærmere på.

I nyere vannkraftreguleringer er det vanlig med miljøvilkår som minstevannføring og krav til sommervannstand i magasinene for å redusere skadevirkningene. Men i gamle vannkraftkonsesjoner stilles det ikke slike miljøkrav til kraftprodusenten. 

– Mange konsesjoner er gitt for minst 50 år siden,og mangler grunnleggende miljøvilkår som er vanlige i dag. Eldre vannkraftanlegg er derfor mer skadelige enn nødvendig. De to eneste konsesjonene som har vært oppe for revisjon så langt har vist at det er meget vanskelig å få gjennomslag for de miljøforbedringer som skal til for at vassdrag og reservoarer skal komme i nærheten av noe som kan kalles et ”godt økologisk potensial”, påpeker Arnodd Håpnes. 

Miljøverneres klage vant gjennom

Kritikken kommer etter at en bred allianse av organisasjoner sendte inn en klage til ESA på den norske stats rettsstridige gjennomføring av EUs vanndirektiv i 2011. Naturvernforbundet deltok gjennom Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) sammen med SABIMA, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), Norske Lakseelver og Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) (med 173 kommuner som medlemmer). 

ESAs vurderinger er ikke endelige, og Norge er gitt frist til 24. juni 2013 med å svare på enkelte spørsmål. Naturvernforbundet er glade for at klagen vil få konsekvenser. 

–   Dette er en meget tydelig og svært krass kritikk av dagens norske vannforvaltning.  Det må føre til forandringer, og det er vi i så fall svært fornøyde med, konkluderer Håpnes.