Tørrlagte vassdrag, ødelagte leveområder og endret landskap. Dette er konsekvensene av mange av Norges gamle vannkraftverk.  Da de ble bygget, var det få eller ingen krav om å ta hensyn til miljøet og naturmangfoldet. Nå presser EU Norge til å redusere ødeleggelsene. ESA kritiserte norske myndigheter kraftig for å bryte EUs vanndirektiv i mai i år, etter en klage fra Naturvernforbundet og flere samarbeisdpartnere. 

Regjeringen har nå sendt et svarbrev der de bøyer seg for EUs kritikk på sentrale punkter.

–          Dette er en gledelig og viktig miljøseier. Nå krever vi at disse innrømmelsene nedfelles i regelverk og praktisk vannforvaltning i Norge, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.

Nye miljøvilkår hvert 6. år

Gamle vannkraftverk kan nemlig forbedres, men dette har tatt lang tid. Norsk lovverk har operert med «revisjonssykluser» på hele 30 år Kun i unntakstilfeller har det blitt stilt krav til for eksempel minstevannføring eller magasinrestriksjoner. Vanndirektivet krever imidlertid at miljømål og tiltak skal vurderes hvert sjette år for å sikre at alle vassdrag får en god miljøtilstand.

Miljøverndepartementet skriver i sitt brev til ESA (31. juli) at miljømål og tiltak heretter skal fastsettes uavhengig av eksisterende konsesjonsvilkår og revisjonstidspunkt, og være gjenstand for vurderinger hvert sjette år. Håpnes er glad for at forvaltningen lytter til kritikk, men mener departementet stadig har langt å gå.

–   Selv om myndighetene bøyer etter for dette kravet, står de likevel fast på at det norske regelverket er godt nok og ikke må endres. Naturvernforbundet mener det må konkrete endringer i retningslinjer og lovverk for å sikre at dette blir overholdt, sier Arnodd Håpnes.

Dårlig gjennomgang av gamle kraftverk

Eksisterende kraftverk kan oppgraderes for å redusere skaden på natur og miljø, men myndighetene har ikke vært ivrige på å gjøre endringer. I 2012 satte Regjeringen i gang en nasjonal gjennomgang av vannkraftkonsesjoner (screening), der målet var å gå gjennom omtrent 400 konsesjoner for å skille ut hvilke vannkraftverk som skulle sees nærmere på og om mulig revideres. Screeningprosessen har fått kraftig kritikk fra både Naturvernforbundet, miljøorganisasjonene, LVK, vannregionmyndighetene og ESA. Dette fordi prosessen er grunnleggende i strid med vanndirektivet som krever at alle regulerte vassdrag skal vurderes for mulige forbedringer, og ikke kun et lite utvalg. Hovedproblemet med screeningen har vært at de vassdragene som ikke ble prioritert i gjennomgangen som hovedregel ikke skulle få krav om minstevannføring eller tilpassede miljømål.

I brevet til ESA skriver norske myndigheter at screeningprosessen kun er ment til å gi innspill, at den ikke påvirker kravet om tilpassede miljømål og at minstevannføring fortsatt vil kunne bli vurdert som et tiltak i vannforvaltningsplanene.

Uklart om endringer kommer

Men på tross av innrømmelsene, er myndighetene ikke villige til å gjøre viktige endringer i sine rutiner for å sikre artsmangfoldet i norske elver.  På Miljøverndepartementets nettsider, er det ingen tegn til at myndighetene vil endre dagens praksis. – For dårlig, mener Håpnes.

–  Naturvernforbundet krever at de innrømmelsene som nå er kommet nedfelles på en klar og entydig måte i retningslinjer og lovverk som gjelder for revisjoner av vannkraftkonsesjoner. Bare på denne måten kan vi sikre en bærekraftig forvaltning av norske vassdrag.