Webinar: Matsvinn
Å redusere matsvinn handler om vaner og verdien av å ha en plan B!

I 2023 kastet hver nordmann over 35 kilo mat i snitt. Noe av det som kastes er skrell, skinn og bein – men mye er også fullt spiselig mat som enten har blitt dårlig, eller har blitt til overs.
Denne maten er dyrket, gjødslet, produsert, bearbeidet, emballert, kjørt til butikk, kjøpt og fraktet hjem til deg – med den påvirkningen det gir på natur og miljø. Hvis vi kunne ha spist all denne maten, hadde vi redusert både arealforbruk og utslipp – og spart penger.
Sigrid Møyner Hohle har forsket på matsvinn i NORSUS, norsk senter for bærekraftforskning. Der har de har identifisert fem matsvinnøyeblikk – fem situasjoner som er med på å avgjøre hvor mye matsvinn vi ender opp med:
- Planlegging av måltider og innkjøp
- Innkjøp – hva skjer i kjøpsøyeblikket?
- Oppbevaring og oversikt før tilberedning
- Tilberedning – passende mengde og utnyttelse av rester
- Spising og rydding – måltidsstørrelser, hva skjer med rester?
Over en firedel av matsvinnet i norske husholdninger kommer fra frukt og grønnsaker, og en femtedel er brød og bakervarer. Den største gruppen er likevel middagsrester som kastes.