Selv om det er minusgrader ute, er det over 60 grader inne i komposten. Det konstaterer Harald der han står med sitt digitale termometer godt stukket inn i en av de mange jordhaugene som ligger rund på området en vinterdag i januar.

På Grønmo leveres det årlig 20 000 tonn hageavfall. Etter at gutta på Grønmo har kompostert alt sammen, sitter de igjen med 10 % som blir til Tigerjord kommune og hageentusiaster kan dra god nytte av. Et dekke av dette sorte gullet er som en skikkelig godt smurt matpakke for jorda du skal dyrke grønnsaker og blomster i.

Noens grums er en annens mums!    

Tigerjord er en så intens næringsbombe for plantene, at den bør blandes ut med annen jord. Hittil har Harald brukt torv, men siden dette går hardt utover myra og miljøet vårt, har han nå begynt å eksperimentere med humus fra Vann- og avløpsetaten. Siden tomater er svært næringskrevende, har de blitt brukt som prøvegrønnsak. De ble røde av begeistring.  

Fra parkanlegg til kompostanlegg

Han skulle egentlig bli bonde. Det lå liksom i kortene. Men så ble Harald gartner i stedet, og deretter var veien kort til komposthåndtering. Med en slik bakgrunn er det klart at herr Aarnes vet det som er verdt å vite om jord. Dessuten har han vært med helt fra begynnelsen, da det hele startet for 25 år siden. Han husker at de kjøpte den første gravemaskinen. Etter hvert ble det kursing og firmaturer til blant annet Tyskland for å hente inn mer kunnskap. Der er de gode på sånt.  

– Nå har vi fått vår første elektriske sorteringsmaskin, sier Harald og peker fornøyd på en knall oransje doning som siler ut fin jord i høy hastighet. Selv kjører han rundt i el- bil.

Kompostens komponenter

Harald forteller ivrig om hvordan ulik kompost blandes sammen for å få så god og næringsrik jord som mulig. Ulikt materiale kommer inn på ulike deler av året. Sånn som i midten av januar, er det lassevis med gamle juletrær som skal komposteres. Denne komposten må blandes med kompost fra andre materialer for at jorda skal få den riktige kvaliteten. 

Harald lager ikke kun én type kompost, han har hele seks sorter. Disse kan du lese mer om på Renovasjonsetatens hjemmesider. I tillegg kan han lage andre sammensetninger på bestilling. Det burde være noe for enhver smak.

Naturens kretsløp

Naturens kretsløp får god drahjelp av sånne som Harald. Takket være ham, går ikke hageavfallet vårt til spille, men gjenoppstår i ny drakt som gir næring til blomster og grønnsaker i Oslos hager og parkanlegg hvert eneste år.

Som Harald selv sier: her på Grønmo er det evig liv.

Haralds tre tips til hjemmedyrking

1. Hvis du vil lage din egen kompost bør du bruke en varmkompostbeholder, altså en isolert beholder hvor matavfallet brytes ned aerobt iblandet bark, og der temperaturen kommer opp i 60-70 grader. Da går komposteringen fortere, og man unngår at matavfallet råtner og avgir dårlig lukt. Slik vil du få en ugressfri kompost som kan brukes til jordforbedring i blomsterbed og potter.  

2. Bruk torvfrie alternativ for å spare naturen og klimaet vårt. Disse kan kjøpes på lokale gjenvinningsstasjoner, som for eksempel hos kompostportalen. Der har de blant annet pottejord og hage- blomster- og plantejord.

3. Bruk stedlig mineraljord om du kan, og bland gjerne inn kompost som jordforbedring. Husk drenering så vann kommer ut dersom du dyrker i kasse eller krukker.

Les mer om hjemmekompostering i kompostheftet Ren jord.

Ønsker du å lese flere tips eller historier om hvordan du kan bidra til det grønne skiftet? Da kan du gå inn på naturvernforbundet.no/mittgronneskifte eller bestille boken Folkets klimadugnad