Flommen bør være en klimavekker
Gudbrandsdalen har opplevd sin tredje ekstremflom siden 2010. – Dette er den typen vær vi må venne oss til dersom vi ikke kutter utslippene av klimagasser kraftig, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.
Nedbøren i Norge har økt med 20 prosent på 100 år, i følge Meterologisk institutt. 2011 er det foreløpige rekordåret for nedbør i Norge. Nedbørsmengden var 170 prosent av normalen, med store konsekvenser for blant annet norsk jordbruk. Kornproduksjonen falt med 14 prosent. Prognosene fra klimaforskerne er at vi kan få økt nedbør over hele landet i framtiden, spesielt om høsten i Nord-Norge og på Vestlandet, og om vinteren på Sør- og Østlandet, dersom . Økningen kan i følge CICERO bli så mye som 20 prosent sesongvis mellom 2030 og 2050, i forhold til gjennomsnittet fra 1980-2000, og forekomstene av mer intens nedbør vil øke. Naturvernforbundets leder mener vårens flom bør være en vekker i klimapolitikken.
– Flomødeleggelsene viser at naturkreftene er farlige å leke med. Vi kan tilpasse oss en del, men det nytter ikke å bare øse hvis båten er full av hull. Jo mer CO2 vi slipper ut, jo verre vil konsekvensene bli.
Hva skjer når vannet synker?
Regjeringen har nylig lagt fram sin klimatilpasningsmelding, der det ble påvist at kostnadene ved klimaendringene vil bli store for norske lokalsamfunn. I tillegg vil klimaendringene gjøre stor skade på norsk natur. Naturvernforbundet oppfordrer landets kommuner til å være med å øke presset for en sterkere klimapolitikk.
– Vannmassene er i ferd med å synke for denne gang. Nå bør klimaengasjementet stige i norske lokalsamfunn som kjenner ekstremvær på kroppen. Vi kan ikke trekke på skuldrene når det ekstreme blir normalt. Hvis Regjeringen fortsetter å føre en svak klimapolitikk, går det ikke bare ut over mennesker som lever i en fjern framtid, også vi vil merke dem selv, i stadig sterkere grad.