Frode vil berge ei elv

Helt siden barndommen har naturen og kampen for den vært del av Frode Solbakkens liv. Han har vokst opp med historien om Norges verste naturinngrep – og nå vil han redde ei elv som renner ut i det.

Frode Solbakken, leder i Naturvernforbundet i Rana og omegn. Foto: Siv BårdsenSiv Bårdsen

Det var et brutalt inngrep. Flere hundre personer ble flyttet. Hus, veier, åkere og hele skoger ble oversvømt, og en svær innsjø var plutselig del av nabovannet. I 1957 ble Røssvatnet i Hattfjelldal og Hemnes i Nordland demt opp i forbindelse med byggingen av vannkraftverk i elva Røssåga. Vannspeilet ble hevet hele ti meter, og det som fra naturens side hadde vært landets tredje største innsjø ble nå den nest største. Konsekvensene for folk og natur var store. Ikke mindre enn 90 gårder ble berørt, og 23 av dem havnet under vann.

– Det blir kalt for det største naturinngrepet i et bebodd område som er gjort i Europa etter Den andre verdenskrig, sier Frode Solbakken.

Bestemor var naturverner

Denne historien er en av grunnene til at han i dag er leder for Naturvernforbundet i Rana og omegn. Solbakken vokste opp i Mo i Rana, og han dro ofte til besteforeldrene ved Røssåga. Da tok han toget langs Ranfjorden og gikk det siste stykket til Baklandet.

– Miljøengasjementet mitt kommer nok fra besteforeldrene mine. De drev et småbruk ved Røssåga, og de så hva vannkraften gjorde med elva, innsjøen og andre vassdrag i området. Ganske tidlig meldte bestemor Kristine Solbakken seg inn i Naturvernforbundet, forteller han.

Gården ligger bare et par hundre meter fra elva, som en gang var kjent for et fantastisk laksefiske. Hit kom engelske fiskere allerede på 1870-tallet. Det fortelles om eventyrlige fangster og laks på opptil 25 kilo. Men det var før vannkraften forandret miljøforholdene og forringet gyteområdene. Laksen gikk kraftig tilbake, og i dag er laksestammen bare en skygge av fordums storhet.

– På en måte var jeg heldig, for jeg slapp å vokse opp med den endringsblindheten som mange nå har. Jeg brukte tid med eldre folk som kunne fortelle hvordan det hadde vært før, sier Solbakken, som har tatt over gården etter besteforeldrene.

Tante Anna Solbakken og bestefar Per Solbakken tar vare på dagens fangst fra Røssåga på tidlig 1970-tallet. Foto: privat

La elva leve

Nå jobber Solbakken og Naturvernforbundet i Rana for å hindre bygging av vannkraftverk i Stikkelvikelva, som renner ut i Røssvatnet, det som ble oppdemt på 1950-tallet. I 2018 fikk MIP Miljøkraft konsesjon, men det ble ikke bygd noe kraftverk. Siden fristen på fem år har gått ut, har kraftselskapet søkt om forlengelse av konsesjonen, og saken er sendt på høring.

– Det er mange gode grunner til å la denne elva få renne i fred. Det biologiske mangfoldet er lite undersøkt, elva er viktig for friluftslivet, og den har en spesiell kulturell betydning for samene i området, forteller Solbakken.

Stikkelvikelva ligger ved foten av Kjerringtind, eller Aahkansnjurhtjie, som samene kaller det. Det har vært reindrift i området i flere hundre år, og samene ser på fjellet som hellig. At norske myndigheter har gitt tillatelse til å bygge en tunnel gjennom fjellet og demme opp Kjerringvatnet rett nedenfor opplever samene som en krenkelse av sin kultur.

– Det er på høy tid at Norge tar hensyn til samiske interesser og kultur. Dette er i det samme reinbeitedistriktet som er påtvunget Øyfjellet vindkraftverk, som er et stort naturinngrep i reindriftens områder. Utbyggingen av vann- og vindkraft har samlet sett gitt en stor negativ effekt her, sier Solbakken.

Tre stammers møte

Reindrift og urfolkskultur var også en del av oppveksten hans. Solbakken er vokst opp med historiene om samarbeid mellom samene og bygdefolket. Når samene kom til bygda for å feire jul og påske, hadde mange egne rom på gårdene. I betaling for kost og losji fikk bøndene reinkjøtt og andre varer samene produserte. Som liten gutt var Solbakken med og besøkte aksjonsleiren i Stilla, der naturvernere og samer forsøkte å stanse byggingen av kraftverk i Altavassdraget. På gymnaset i Nordreisa lærte Solbakken enda mer om samisk og kvensk kultur.

– Det var et møte mellom tre stammer; nordmenn, samer og kvener. Og det gikk opp for meg at Nordkalotten har hatt et fargerikt felleskap i flere tusen år. Det tror jeg mange ikke har vært klar over, sier Solbakken.

– Jeg tenker at vi naturvernere må samarbeide med samer, bønder, fiskere og jegere, selv om vi ikke er enige om alt og til tider irriterer oss over hverandre. Når man ser de naturinngrepene det legges opp til nå, for eksempel de voldsomme vindkraftplanene i Finnmark, er vi nødt til å stå sammen og danne en bred allianse. Det vil bli trist om vi i fremtiden ikke skal ha noe å diskutere fordi vidda er omgjort til vindindustriområde, sier Solbakken.

Stikkelvikelva, Nordland. Foto: Siv BårdsenSiv Bårdsen
La elva leve. Sammen med samer i området jobber Naturvernforbundet for å hindre at Stikkelvikelva i Hattfjelldal skal bli lagt i rør. Foto: Siv Bårdsen

Vi er bare veldig engasjerte …

I tillegg til kampen for Stikkelvikelva jobber Naturvernforbundet i Rana med en rekke andre saker. Ute i havet ved Træna vil et oppdrettsselskap sprenge bort hele holmer for å gjøre plass til sine anlegg, og det er planer om industri og nedbygging av natur flere steder – kort sagt nok å ta tak i. Men ikke alle er glade for arbeidet de gjør.

– Vi har ikke vært flinke nok til å si at det vi gjør er for å ta vare på alt det verdifulle vi har. Vi kan kanskje høres negative ut, men det er vi ikke. Vi er bare veldig engasjerte, sier Solbakken.

Bønn for Stikkelvikelva

Og da kan det kanskje passe å avslutte med en bønn som Arktisk Sjamansirkel fremførte ved Kjerringvatnet den 15. august 2019, for å beskytte naturen som er truet av vannkraftplanene i Stikkelvikelva:

Vi, alle mennesker fra universet, solsystemet og kloden, ber om respekt for det hellige fjell Aahkansnjurhtjie / Kjerringtinden med området rundt, og at det bevares slik våre forfedre gav det til oss.