Rundt omkring i norske hager – og noen parker- vokser det epletrær. Et røft anslag tilsier 30 000 – 50 000 trær, med 200 til 300 epler per tre. På langt nær alle eplene blir plukket! Samtidig kjøper vi eplejuice, eplemos og knasker røde epler kjøpt i butikkene. Bare 10 prosent av eplene vi spiser dyrkes i Norge. Og på hagesentrene selger de bare epletrær fra Nederland og Belgia. De gode gamle norske eplesortene er i ferd med å forsvinne.

Ønske om kortreist og lite prosessert mat

Stadig flere ønsker å vite hvor maten vi spiser kommer fra og hvordan den er behandlet. Mange av våre medlemmer – og andre – ønsker å spise kortreist mat samtidig som de ønsker å vite hvor og hvordan maten er dyrket og behandlet.

Samtidig er det mange som ikke høster alle epler og annen frukt i hagen. For noen blir det for mye epler, andre trekker fram at det er dyrt å få eplene konservert som eplemost eller syltetøy. Noen har ikke helse til å høste frukten i egen hage. Å ha oversikt over og kunne benytte denne ressursen er viktig både for å bevare gamle sorter og for egen beredskap.

Skjult matsvinn

Ved å høste eplene som vokser i hagene våre bidrar vi til å minske matsvinn, til bedre folkehelse og til å holde liv i gamle eplesorter. Bær og frukt som ikke høstes regnes ikke offisielt som matsvinn. Men, det er like fullt synd at frukt og bær blir nedfallsfrukt

Aktivitet med stor appell

I prosjektet «Bli en fruktredder» kobler vi sammen de som har overskudd av frukt, med frivillige som ønsker å bidra med plukking. I samarbeid med Matsentralene distribueres og konserveres overskuddsfrukten og deles ut til de som trenger det mest.

Selv om vi først og fremst fokuserer på epler, kan også annen frukt og bær inngå. Vi jobber nå med detaljer, både i hovedprosjektet og for en tilskuddsordning for lokal- og fylkeslag.

Ta kontakt med Anne Guri Solem – ags@naturvernforbundet.no om du vil vite mer om prosjektet eller ønsker å bidra til å utvikle prosjektet.

Grunner til at epler ikke plukkes:

• Hagetrær gir i gjennomsnitt cirka 300 epler i året. Dette kan variere mye!
  I år med mye epler er det mange som rett og slett ikke klarer å bruke opp alt selv.
• Høsting av epler krever litt tid, og noen kvier seg for å klatre opp for å få tak i eplene øverst.
• Noen vet ikke når eplene blir modne og ender opp med masse nedfallsfrukt.
• Epler kan oppbevares lenge i kjølig kjeller, noe få har tilgang til.
• Noen kvier seg for arbeidet med å sylte, safte, tørke eller presse eplene.

AG Solem

Samtidig er det andre som gjerne tar arbeidet med å høste frukta, og som har gardinstenger som når høyt! Både gammel og ung kan bidra i arbeidet med å høste epler. Gjør innhøstinga til en hyggelig dugnad!

Stort genetisk mangfold

Hageepler står for en viktig del av det genetiske mangfoldet og er svært viktige for mange insekter. Det finnes over 400 eplesorter i Norge. De som dyrker profesjonelt, kjøper nå oftest trær dyrket fram i andre land. De gamle norske sortene kan dermed lett bli glemt. Når fruktene ikke plukkes står vi i fare for at trærne oppfattes som lite verdifulle og kan forsvinne.

Helt siden Gud jaget Adam og Eva ut fra Eden , og i andre religiøse og mytologiske historier, har epler vært sentrale. For eksempel ble Osebergdronningen gravlagt med 53 villepler.

@AG Solem

«Skjult» matsvinn

I offisielle statistikker og utredninger, samt i bransjeavtalen er definisjonen av matsvinn: «alle nyttbare deler av mat, produsert for mennesker, som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet«.

Definisjonen spiller en viktig rolle når det gjelder å definere ansvaret for problemet og for å finne mulige løsninger. Det offisielle matsvinnet i Norge er på ca 450.000 tonn per år. Det tilsvarer 82,3 kg per innbygger.

Andre land og organisasjoner, definerer matsvinn noe anderledes.