Full seier over skogselskap

Naturvernforbundet vant på alle punkter i sin klage om manglende informasjon om utført hogst i Orkland. – Skognæringa gir oss svært lite innsyn i sin virksomhet. Dette er bare toppen av isfjellet, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet
Naturvernforbundet

I klagesaken mot Nordtømmer er det avdekket:

▪ Alvorlige brudd på reglene i skognæringens egen bransjestandard (PEFC skogstandard)
▪ Brudd på miljøinformasjonsloven
▪ Viktig miljøinformasjon er tilbakeholdt

— Det tydelige signalet fra Miljøklagenemda er noe hele skognæringa bør ta inn over seg. En langvarig praksis med å holde tilbake informasjon må endres, sier Gulowsen.

— Vi får høre at nær all norsk hogst er sertifisert, men har til nå fått lite innsikt i vurderingene som gjøres i sertifiseringsprosessen og hvordan ulike brudd på reglene vektlegges, sier Gulowsen

Naturvernforbundet i Orklaregionen og Naturvernforbundet i Trøndelag oppdaget kritikkverdige forhold ved hogst gjennomført av Nortømmer AS i Røsdalen i Orkland kommune. Etter befaring i området, mente Naturvernforbundet at hogsten var utført med mange brudd på PEFC-skogstandarden. Som sertifiseringsselskap for skognæringa behandlet Det Norske Veritas (DNV) denne hogsten. Naturvernforbundet fikk oversendt konklusjonen om at sertifiseringen ble oppretthold. Dokumenter som viste hvordan de enkelte forholdene i klagen var vurdert, ble ikke delt. Da Naturvernforbundet ba om denne informasjonen, ble de henvist til Nortømmer.

Nortømmer nektet Naturvernforbundet innsyn 

Nortømmer hevdet at noen dokumenter er taushetsbelagte, uten at påstanden var begrunnet nærmere. De mente også at det her var spørsmål om interne dokumenter som de ikke har plikt til å gi fra seg. Da Nortømmer ikke ville oppgi det Naturvernforbundet mener er miljøinformasjon, klaget Naturvernforbundet saken inn for Miljøklagenemda. Denne nemda er et offentlig uavhengig organ som avgjør saker innenfor miljøinformasjonsloven.

Miljøklagenemnda gjorde endelig vedtak 14. september i år. Da slo nemda fast at Nortømmer plikter å utlevere informasjonen Naturvernforbundet har etterspurt.

Informasjon om hogst er miljøinformasjon

Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet i Norge, mener avgjørelsen viser hvor viktig det er at retten til å be om innsyn i miljøinformasjon blir brukt.

Retten til å få miljøinformasjon er slått fast i miljøinformasjonsloven. Både enkeltpersoner og organisasjoner kan klage til Miljøklagenemnda hvis slik informasjon ikke utleveres.

Nemnda sier tydelig at informasjon om hogst er miljøinformasjon, og skriver om Naturvernforbundets krav: «Miljøinformasjonsbegrepet omhandler ikke bare fysiske tiltak i miljøet, men også administrative avgjørelser og tiltak som direkte eller indirekte påvirker miljøet, slik som administrative rutiner og systemer. Hvordan avvik er fulgt opp er, som sagt, en del av informasjonskravet.» 

— Naturvernforbundet opplever ofte at vi ikke får den informasjonen vi ber om fra skognæringa. Miljøklagenemdas konklusjoner gjelder ikke bare for denne saken, men gir også grunnlag for å få informasjon i andre lignende skogsaker, utdyper Gulowsen.

Skognæringa kontrollerer seg selv 

Det krever mye ressurser å undersøke hogstområder og følge opp avvik. Kommunene har myndighet til å kontrollere hogst, men gjør det svært sjelden. Skognæringa kontrollerer dermed i stor grad sin egen virksomhet.  Statsforvalteren i Trøndelag har avdekket og mottatt en rekke tips om miljøavvik knyttet til skogsdriften i fylket, og mener skognæringa må ta mer miljøhensyn.

Nortømmer er et tømmeromsetningsselskap som selv oppgir at de hogger 23.000 trær daglig. Selskapet opererer over hele landet og tilbyr også entreprenørtjenester som hogst og utkjøring.

Det hogges mye skog, og Naturvernforbundet er bekymret for hvordan hogsten påvirker arter og miljø. Nesten alt tømmer som selges i Norge er miljøsertifisert.  Miljøsertifisert tømmer forutsetter at hogsten tar hensyn til såkalte nøkkelbiotoper, kantsoner mot vassdrag og andre miljøhensyn som PEFC skogstandarden krever.

— Sertifiseringa brukes av skognæringa som bevis på at trevirket de selger er hogd på en miljømessig god måte. Skal sertifiseringa fungere etter hensikten, er det helt nødvendig med full åpenhet om hvordan avvik fra standarden håndteres, understreker Gulowsen.