■ Planer om vindkraft og kraftlinjer i enorme områder med inngrepsfri natur og reindrift

■ Gigantiske batterifabrikker, KI-sentre og oppdrett bygges i utmark

■ Nye storflyplasser i Lofoten, Bodø og Rana i sårbar natur

■ Store konkurser og tap i milliardklassen

– Vi opplever nå en gigantomani, som dessverre får store konsekvenser for natur og samfunn, sier Solbakken.

Bygde kjempeanlegg, gikk konkurs

I oktober kom meldingen om at Gaia Salmon på Træna i Nordland var konkurs. Selskapet hadde bygd et digert landbasert anlegg for produksjon av smolt til lakseoppdrett. Det 15 000 kvadratmeter store bygget dekker et område på størrelse med tre fotballbaner i den sårbare kystnaturen på Træna. Ved full drift skulle fem millioner smolt svømme i de svære tankene.

Selskapet hadde også planer om å bygge et landbasert anlegg for lakseoppdrett på Rossøyan langt ute i havgapet lenger nord i øygruppa. Natur & miljø har tidligere omtalt hvordan de ville sprenge ut to øyer, fylle ut sundet mellom dem og bygge et 14 fotballbaner stort anlegg.

Nå blir det ikke noe av prosjektet. Det gikk ikke lang tid etter at Gaia Salmon åpnet smoltanlegget i 2024 før de støtte på problemer med driften. Blant annet var dødeligheten blant fisken langt høyere enn de hadde regnet med. Da selskapet ikke maktet å hente inn ny kapital, var konkursen et faktum.

Gaia Salmons kjempesatsing på Træna og Rossøyan er langt fra enestående. Det finnes planer for liknende landanlegg i Tysvær, Gulen, Kinn, Rødøy, Hustadvika, Fitjar, Andøy, Øygarden, Bremanger og Askvoll. På Nesna i Nordland er byggingen av et kjempeanlegg i full gang. «Tidligere denne måneden telte vi hele 35 store maskiner i aktivitet – samtidig! På Nesna er det virkelig liv og røre, og byggingen av vårt landbaserte oppdrettsanlegg går for fullt», meldte Arctic Seafoods i en post på Facebook i slutten oktober.

KI-senter, ammoniakk og batterier

Planene om oppdrett på land med store naturødeleggelser er bare ett av mange eksempler på den storstilte utbyggingen som nå finner sted i nord. Lave strømpriser og forventninger om fortjeneste har fått industrien til å se hit. Flere selskaper planlegger store produksjonsanlegg for ammoniakk i Finnmark, Troms og Nordland, som del av en overgang til klimavennlig drivstoff i skipsfart.

Det er også lansert store planer om batterifabrikker og datalagringssentre i Nord-Norge. Freyr er i gang med bygging av Norges første batterifabrikk i Mo i Rana, som er en del av et større prosjekt for storskala produksjon.

I august ble det lansert planer om et kunstig intelligens-senter i Hemnes. Det skal bli like stort som det gigantiske anlegget Aker-Nscale nå har under bygging nord for Narvik.

– Planene for KI-senteret i Hemnes er enorme: 250 MW kraftforbruk, et areal på 160 dekar og en investering på rundt 100 milliarder kroner. Lokasjonen ligger i utmark med reindrift, sauebeite og friluftsinteresser, ikke på grå arealer, men i natur som allerede har viktige funksjoner. Når vi bygger ned slike områder, er naturen tapt. KI-sentre bør etableres i industriparker med reelle muligheter for synergieffekter og effektiv utnyttelse av spillvarme, sier Solbakken.

Naturødeleggende kraftpakke

I historien om planer for nedbygging av natur har Melkøya i Finnmark en sentral plass. For å elektrifisere produksjonen av flytende naturgass (LNG) er det laget en egen kraftpakke som vil ramme både natur og reindrift. Lone Bjørkmann, fylkessekretær i Naturvernforbundet i Finnmark, beskriver det på en treffende måte:

«Mange sliter med å ta inn over seg størrelsesorden på disse planene. Så vi vil gjøre det enkelt: Nå har 15 ndustriprosjekter, spent over ni finnmarkskommuner, fått plan – og utredningsprogram i forbindelse med Kraftpakke Melkøya», skriver Bjørkmann i en artikkel i sommer.

«Det er 11 vindindustriområder og 4 kraftlinjer, i enormt mye inngrepsfri natur og reinbeiteområder. Til sammen er det foreslått planer som vil bygge ned 543 kvadratkilometer med natur, og å forsøke å gjenåpne enda flere planer som nå er henlagt. NRK har omtalt Viken Park som Norges største naturinngrep, til skrekk og advarsel. Den er på 1,8 kvadratkilometer. Dette er altså 300 ganger større», skriver Bjørkmann.

Store konkurser

Tidligere i år opplevde Sverige en av de største konkursene i svensk industrihistorie da batteriprodusenten Northvolt gikk over ende. Fabrikken ligger i Skellefteå nord i Sverige og dekker et område på størrelse med Gamla Stan i Stockholm.

– Denne konkursen er ingen overraskelse. Batteriproduksjon i Norden var dødt ved ankomst, uttalte Tor Wallin Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole, til NRK tidligere i år.

– Problemet var ikke å produsere batterier, men oppskaleringen fungerte ikke. Det ble altfor stort. Ved full drift skulle anlegget spytte ut 3500 bilbatterier i minuttet. Det er jo helt vanvittig, sier Solbakken.

I slutten av oktober kom nyheten om at også det svenske stålprosjektet Stegra i Boden har betydelige økonomiske problemer.

– Dette begynner mer og mer å ligne på Northvolt. Det er vanskelig å se noe annet enn at investeringene kommer til å bli visket ut, sier en person med kjennskap til selskapets finansielle situasjon til Financial Times, ifølge Sveriges Television.

– På tide å besinne seg

I Nord-Norge er strømprisene nå nede på mellom to og seks øre per kilowattime. Det henger sammen med at svenskene har hatt stor tro på en rekke gigantsatsninger og bygget ut enorme mengder med vindkraft. Flere nordsvenske vindkraftverk har gått konkurs på grunn av lave strømpriser og ulønnsomme strømavtaler. I Norge er mange kommuner rammet fordi de taper betydelige inntekter fra vannkraften sin.

Solbakken mener det er på høy tid at både næringsliv og politikere besinner seg.

– Nord-Norge trenger en utviklingsmodell som tar høyde for vår egentlige knapphetsfaktor: mennesker, kompetanse og natur. Vi må prioritere tiltak som gir mest klima- og naturgevinst per kilowattime og kvadratmeter – og som bygger robuste lokalsamfunn. Vi må ikke bygge ned natur for å bygge luftslott, mener han.