Gjenvinn varmen fra varmtvannet
Tenk på all varmen som forsvinner ut av huset med dusjvannet ditt. Ikke mindre enn 90 % av varmen forsvinner rett ut sluket. Denne varmen er det faktisk mulig å ta vare på og bruke om igjen.
Når du dusjer forsvinner ikke mindre enn 90 % av varmen i varmtvannet rett ut sluket. Monterer du varmegjenvinner på avløpsvannet ditt kan du bruke varmen fra vannet en ekstra gang. Varmen brukes til å forvarme kaldtvannet. Da trenger du nemlig mindre energi til å varme det opp til den temperaturen du trenger.
Varmegjenvinning av varmtvann |
---|
Mål: redusere energiforbruket |
Koster: fra 5 000 – 40 000 avhengig av løsning |
Spør: Rørlegger eller produsent |
Det finnes i hovedsak tre typer systemer og løsninger. Den ene løsningen monteres direkte til dusjkabinettet eller sluket. Den andre typen monteres som en del av avløpsrøret. Begge disse løsningene installeres i tilknytning til dusjen, og gjenvinner bare varmen fra avløpsvannet derfra, og mens du dusjer. Den tredje løsningen er utformet som en bereder. Her samles varmt avøpsvann fra flere kilder i huset og lagres i en tank eller bereder til du trenger det senere.
Løsningene krever ulik grad av vedlikehold. Siden avløpsvann inneholder både fett og annet organisk avfall vil det at temperaturen på avløpsvannet synker samtidig gjøre at noe av avfallsstoffene kan hope seg opp. Mens løsningen der man samler opp varmt avløpsvann i en bereder krever ganske mye rengjøringsarbeid, er det minst arbeid knyttet til løsninger som monteres som en del av avløpsrøret.
Det er ikke sikkert at alle løsningene er mulig å få til i boligen din.
Når bør du gjenvinne varmen fra varmtvannet?
- Du og/eller andre familiemedlemmer dusjer mye.
- Du er interessert i energismarte tiltak og har interesse av å teste ut nye løsninger og systemer.
- Du skal bygge nytt hus, og kan planlegge varmegjenvinning i en tidlig fase.
- Du har et hus, eller et bad som egner seg.
Hvor mye koster det å kunne gjenvinne varmtvannet?
- Det koster fra 5 000 – 40 000 kroner å kjøpe et slikt system.
- Du sparer fra 1 000 til 2 500 kWh i året.
- Hvor mye det koster og hvor mye du sparer er avhengig av hvilken løsning du velger og også hvor nøye du er med vedlikeholdet.
Slik går du frem
- Undersøk hvilke løsninger som kan passe for deg. Skal du ha en løsning som kobles på avløpsrøret må dusjen være i etasjen over varmtvannsberederen. Skal du velge en berederløsning må den kunne stå i kjelleren, mens dusj, badekar og eventuelt oppvaskmaskin må befinne seg i overkant av tanken.
- Sjekk tester og brukererfaringer med løsningene og at utforming er i henhold til regelverk.
- Kontakt forhandler og/eller installatør, og gjør tydelige avtaler om når og hvordan jobben skal være gjort.
- Gjennomfør tiltaket.
- Søk støtte fra Enova.
Hva bør du tenke på når du skal gjenvinne varmtvann?
Gråvann kaller vi gjerne alt avløpsvarnn som ikke kommer fra toalettet. Du trenger ikke bo i enebolig eller rekkehus for å kunne gjenvinne varmen fra gråvannet ditt. Dette er et energitiltak som kan kan gjøres i både leiligheter og eneboliger hvis forholdene ligger til rette for det.
Men først må du finne ut hvilke løsninger som kan passe hos deg.
Forskjellige prinsipper og løsninger
Løsningene for varmegjenvinning av varmtvann bygger på to litt ulike prinipper.
Motstrøms varmeveksling: I disse løsningenebruker man det varme avløpsvannet fra dusjen til å forvarme kaldtvannet samtidig, altså mens du dusjer. Dette er ganske enkle løsninger og systemer- og stort sett en enkel installasjon, men de fungerer bare for dusjvann.
På markedet er det typisk 2 løsninger for motstrøms varmeveksling av varmtvann å velge mellom:
1. Varmeveksler på avløpsrøret – her bytter man ut en del av avløpsrøret fra dusjen med et nytt rør som har varmeveksler.
2. Varmeveksler integrert i dusjkabinettet eller sluk – her kjøper man et dusjkabinett/dusjbrett, eller sluk hvor varmeveksling er integrert.
Varmelageringstank: Her lagres det varme avløpsvannet i et eget varmelager, en type tank eller bereder. Dette gjør at man kan koble alle kilder til varmt avløpsvann – både dusj, badekar, oppvaskmaskin og vaskemaskin (styr unna kjøkkenvasken) til varmelagringstanken. Denne installajonen er mer kompleks, og har mest vedlikehold, men vil også gi stor energigevinst.
Når du skal koble varmeveksleren til vann er det flere måter å løse dette på. Det beste resultatet får du hvis du er hvis du kan forvarme både kaldtvannet til dusjen og til varmtvannsberederen din samtidig. Da får du en vannstrøm som er i balanse, men det er også mulig å bare koble seg til varmtvannsberederen og også bare kaldtvannet til dusjen, selv om det er minst effektivt.
Hva kan passe hos deg?
Skal du bygge nytt, kan du planlegge for gjenvinning av varmtvann, og har alle muligheter åpne. Skal du pusse opp badet ditt, er det også en anledning til å legge forholdene bedre til rette for flere løsninger.
Varmeveksler på avløpsrøret er en løsning som passer når avløpsrøret fra dusjen din er tilgjengelig. Det betyr at boligen din må ha flere etasjer, og at dusjen kan ikke være i nederste etasje. Løsningen er utformet sånn at du erstatter en del av avløpsrøret med et avløpsrør med varmeveksling, og kobler på kaldtvann i den ene enden og varmtvannsbereder og helst i kombinasjon med dusjens kaldtvannstilførsel i den andre.
Dette er den mest effektive løsningen for motstrøms varmeveksling, og en løsning som er både driftssikker og krever lite vedlikehold.
Varmeveksler integrert i dusjkabinett, eller for ettermontering er løsninger som passer på så og si alle bad. Er varmtvannsberederen plassert et stykke fra dusjen, er det mest aktuelt å bare koble varmeveksleren til dusjen, men energiutbyttet blir best hvis du kan koble til varmtvannsberederen i tillegg.
Dette er løsninger som er relativt rimelige og som vil passe på de fleste bad, men pass på at løsningen du velger er godkjent for bruk i Norge. Du må kontrollere og rengjøre varmeveksleren i blant.
Varmelageringstank for gråvann krever mer planlegging. Du må både kunne separere gråvann fra annet avløp og få gråvannet ført til varmelagringstanken. Det betyr at tanken må stå i etasjen under gråvannskildene. Det vanligste er å samle gråvann fra kilder som dusj, badekar, oppvaskmaskin og vaskemaskin (kjøkkenvasken bør du styre unna).
Varmelagrinstanken er – og ser ut som en liten bereder. Den tar litt større plass enn de andre løsningene. Samtidig kan du få samlet opp – og utnyttet overskuddsvarme fra flere kilder. Når du lagrer varmen kan du også bruke den uavhengig av hvor du bruker varmtvann og hva du bruker det til. Varmelagringstanken forvarmer kaldtvannet på vei til varmtvannstanken din og kan også gjerne kobles til dusjen. En annen løsning kan være å koble varmelagringstanken til en væske-vann varmepumpeløsning.
Dette er imidlertid også den løsningen som det er knyttet mest vedlikehold til. Siden gråvannet lagres i tanken over tid, vil det her bli mer lukt, avleiringer etc enn de andre løsningene. Derfor er det også lurt å plassere tanken på en måte som gjør det enkelt å gjøre renhold på den. Den bør gjerne plasseres over eller ved et eget sluk.