Gledelig med økt skogvern
Naturvernforbundet ønsker vern av 29 nye skogområder velkommen – men etterlyser enda mer skogvern i tråd med forskning og Stortingets vedtatte mål.
– Økt skogvern er gledelig og nødvendig. Nesten halvparten av alle de truede artene har skogen som leveområde. Det finnes mange rødlista naturtyper i skog. Skogvern er den aller viktigste metoden for å bevare unike skogtyper, spesielle arter og deres levesteder, og vår fantastiske natur, sier Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.
Etter vedtaket er ca. 3,7 prosent av den norske produktive skogen vernet. Det er fremdeles langt fram til 10 prosent vern, slik Stortinget har vedtatt.
Vern nødvendig for artsbevaring
Skogvern er nødvendig om Norge skal stanse tap av biologisk mangfold, noe vi er internasjonalt forpliktet til etter Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD).
– For mange skogtyper og arter er det livsviktig at en del skogområder får utvikle seg fritt på naturens egne premisser uten hogst og andre ødeleggende inngrep. Dette er ikke et «statisk osteklokke-vern», slik noen hevder. Skogvern er å sikre områder der skogens egen økologiske dynamikk får styre utviklingen, sier Håpnes.
Områder som Østmarka må prioriteres
Til nå er svært mange høyereliggende, fattigere, økonomisk lite lønnsomme og relativt små skoger vernet. Ganske få rike, høyproduktive, store og lavereliggende skoger er vernet. Derfor må slike områder prioriteres. Vern av Østmarka nasjonalpark ved Oslo er eksempel på et slikt større, lavereliggende og bevaringsverdig skogområde.
– Det bekymrer oss at forskernes mangelanalyse (NINA Rapport 1352-2016) ikke følges godt nok opp i skogvernprosessen. Vi opplever at biologisk verdifulle områder blir hogd fordi økonomiske skoginteresser vektlegges sterkere enn vern. Vi ser også at det over tid er en synkende kvalitet på områdene som vernes, sier Håpnes.
Skogeierne styrer vernet
Det er skogeierne selv gjennom såkalt «frivillig vern» som styrer skogvernet. Stadig dårligere kvalitet på områdene som tilbys for vern er kritisk. Det er i strid med forskernes mangelanalyse og det er i strid med Stortingets vedtatte intensjoner. Naturvernforbundet er bekymret for denne utviklingen der kvaliteten på det som vernes er synkende samtidig som biologisk svært verdifulle skoger hogges.
– Utvelgelsen av areal for skogvern er i for liten grad basert på biologisk kunnskap. Stadig flere areal med liten verdi tilbys for vern fra skogeierne. Halvparten av alle områdene som ble tilbudt for vern i 2018 hadde så svake verneverdier at de ble skrotet i verneprosessen. Det er et betydelig faremoment når prosessen med frivillig vern, der all styringen ligger hos grunneier og skogbruket, blir viktigere enn målet om å verne vår beste natur. Det er helt avgjørende at kvaliteten på skogvernet styrkes og at de biologisk beste områdene vernes så raskt som mulig før de blir hogd, avslutter Håpnes.