– Det var en gutt som lurte på hvorfor vi skulle putte gulrøttene ned i jorda. Man kan jo bare dra til butikken og kjøpe dem der, forteller Lone Charlotte Haugland, som leder prosjektet for andelsgårder i Naturvernforbundet i Vestfold.

– Det får meg til å tenke at slike gårder har en viktig pedagogisk funksjon. Her kan vi finne tilbake til våre gamle tradisjoner med dyrking og selvberging, sier Haugland.

– Stor interesse
I det gamle inkariket var det vanlig at folk dro til et allment område på en bestemt dag og dyrket jorda i fellesskap. Her til lands har landsbyer og storfamilier i perioder drevet jordstykker i fellesskap. I Vestfold satser nå Naturvernforbundet på andelsgårder, hvor folk kjøper andeler i gårdens produksjon av grønnsaker.

– Andelseiere får i begynnelsen av sesongen delta i planleggingen sammen med gården for å bestemme hva slags grønnsaker som skal dyrkes. På denne måten får man mat med «bondens ansikt». Og bonden får vite hvem han dyrker maten til, så han legger ekstra kjærlighet og omtanke i jobben sin, forteller Haugland.

Én gård er allerede i gang, og flere er på trappene. Hvis det går som fylkeslaget håper, kan det snart bli vanlig å være andelsbonde i Vestfold.

– Det er stor interesse. Vi starter opp et nytt andelslandbruk i Sandefjord nå. Bare i løpet av to uker fikk Facebook-siden over 200 følgere. Vi trenger ikke å bruke penger på å markedsføre dette, sier Haugland.

Startet i Japan
Den moderne formen for andelsbruk ble startet i Japan på 1960-tallet. Folk så at jordbruket ble industrialisert og at bruken av sprøytemidler økte. De ønsket seg rene matvarer og kjøpte dem direkte fra bonden. I Sveits og Tyskland ble det også startet andelsbruk på denne tiden. I USA er ordningen utbredt, med rundt 12 000 registrerte gårder i 2007, og det finnes også mange slike gårder i Storbritannia og Canada. I Norge har vi ikke kommet like langt. Her er det 9 andelsbruk, men Haugland tror det vil bli langt flere.

– Det er et stort potensial i dette. Folk har blitt mer bevisste på hvor maten kommer fra, at den er kortreist og produsert økologisk, sier Haugland, som selv er andelsbonde og vegetarianer.

Henter ferske grønnsaker
I Vestfold var Holt gård i Undrumsdal først ut i prosjektet, men Virgenes gård i Lågendalen fantes i fylket fra før av. På Holt har seksti andelseiere kjøpt en del av gårdens grønnsaksproduksjon. De deler avlingen mellom seg, og drar og henter ferske grønnsaker på gården fra august og utover høsten, så lenge beholdningen varer. Det er også en del på lager i en jordkjeller, som poteter, gulrot, kålrabi, rødbeter, løk og purre. De som ønsker det, kan være med på dugnad. Holt gård er besøksgård med husdyr, kafé, bakerovn arrangementer og aktiviteter i naturen. Å komme hit, er svært populært for store og små andelseiere.

– Man drar gjerne til gården hver 14. dag. For meg som vegetarianer har det vært helt herlig. På Holt gård kunne jeg få hele sortimentet; poteter, gulrøtter, løk, rødbeter, agurk, neper, salat, bondebønner, sukkererter, fennikel, mangold, purre, squash, hokkaido-gresskar, kålrot, tomat, svartrot og grønnkål, alt sammen helt ferskt. Jeg kunne bare gå rett forbi grønnsaksdisken på Rema i flere måneder. Det var en veldig god følelse, sier Haugland.

Ønsker fem andelsgårder
Prosjektet ble startet i fjor og er tildelt bygdeutviklingsmidler fra Fylkesmannen i Vestfold. Nå søker Naturvernforbundet i Vestfold om tilleggsmidler til å videreføre prosjektet. Målet er at det skal etableres fem andelsgårder i fylket i løpet av tre år. I år blir Sverdstad gård i Sandefjord med i ordningen, og Haugland er i samtaler med ytterligere tre gårder.

– Det er et veldig godt miljø på vår gård. Vi finner det beste av grønnsaker, men også det beste hos hverandre. Det er et par stykker som har slitt med depresjon. De fant stor hjelp i å kunne gå ut i åkeren, grave litt i jorda og se ting vokse. Det var rett og slett som medisin for dem, sier Haugland.

Les historier fra miljøkampen i andre fylker her.

Vernet viktige våtmarker

En lang rekke våtmarker er vernet etter press fra naturvernere i Vestfold. To av de mest verdifulle finner vi ved Tønsberg; Presterødkilen og Ilene våtmarkssystem. Her finnes tilnærmet urørte våtmarker av stor verdi som rasteplass for fugler på trekk vår og høst med et rikt fugleliv, som er vernet etter Ramsar-konvensjonen for våtmarker.

Nei til E18

Mye matjord og flott skognatur kunne vært spart om naturvernerne i Vestfold hadde fått bestemme hvor E 18 skulle gå i nordfylket. I perioden fra 1989 til 1994 kjempet Naturvernforbundet for å legge veien i en alternativ trasé langs jernbanelinjen, noe som ville gitt en kortere og billigere vei. Flere demonstrasjoner og aksjoner ble gjennomført.

Fakta
NATURVERNFORBUNDET I VESTFOLD

Jobber nå med
■■ Etablering av økologiske andelsgårder
■■ Økologisk hagebruk
■■ Slåttekurs på øya Steinkloss
■■ Lokale klimautslipp

Nøkkelinfo
Antall lokallag: 4
Leder: Øyvind Johnsen
E-post: vestfold@naturvernforbundet.no

Historie
Stiftet: 1. januar 1971, Vestfold Naturvern
Første leder: Bjørn Thuv, adjunkt
Viktige saker:
■■ Vern av våtmarker; Presterødkilen (vernet 1969) og Ilene (vernet 1981)
■■ Nei til oljekraftverk og gasskraftverk på Slagentangen
■■ Motstand mot utbygging av E18 i nordre Vestfold, samferdsel
■■ Forurensning og miljøgifter; Sandebukta, Horten havn, Langøya, Sandefjordsfjorden, Tjøme m.fl, renere vann i Oslofjorden
■■ Jordvern
■■ Arealplaner
■■ Naturgledearrangementer