På sine nettsider slår Norsk Bergindustri fast at «utvinning av mineraler og metaller medfører store overskuddsmasser som ikke kan benyttes på annen måte og må deponeres». Det er en sannhet med store modifikasjoner. Både i Norge og andre land arbeides det med å bruke overskuddsmassene fra gruvedrift, og flere steder er de i full gang.

■ I Brasil lager gruveselskapet Vale bygningsmaterialer i betong av gruveavfall, 250 000 tonn i 2022.

■ I Engebøfjellet planlegger Arctic Mineral Resources gruvedrift helt uten deponering av gruveavfall.

■ I Sandnes bygger SafeRock et pilotanlegg for produksjon av betong av gruveavfall.

250 millioner tonn – rett i fjorden

I denne artikkelen skal vi se på mulighetene til å bruke gruveavfallet som en ressurs i stedet for å dumpe det i naturen, hvor det kan gjøre stor skade. Det er i dag fem aktive gruver med sjødeponi i Norge, og det kan snart bli flere. I Repparfjord i Finnmark har gruveselskapet Nussir fått tillatelse til å utvinne kobber og dumpe avgangsmassene i fjorden. I Engebøfjellet i Sogn og Fjordane har staten gitt Nordic Mining tillatelse til å utvinne rutil i åpent dagbrudd, uten å stille krav til gjenbruk av avfallsmassene. I stedet har staten godtatt deponering av opptil 250 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har saksøkt staten for å tillate dette, og saken kommer til behandling den 18. september i Oslo tingrett.

Grunnleggende systemsvikt

Organisasjonene mener at det ligger en grunnleggende systemsvikt bak tillatelsen til sjødeponiet.

«Miljødepartementet har gitt tillatelse til sjødeponering uten å vurdere om det, basert på bergverksfaglig kompetanse, kan stilles krav som gjør det mulig å unngå sjødeponi. Næringsdepartementet har gitt driftskonsesjon basert på et premiss om at sjødeponering allerede er godkjent og ansett som miljømessig forsvarlig» står det i stevningen.

– Det finnes alternativer til sjødeponi, og teknologien er hverken ny eller uprøvd. Her har staten vært villig til å ramme en fjord uten engang å stille krav om å utrede og vurdere andre løsninger. Det er svært lønnsomt for gruveselskapet, men en katastrofe for livet i fjorden, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Gruvedrift uten avfall

Man trenger ikke å reise langt for å finne et eksempel på at gruveindustri kan drives på en annen måte. I Engebøfjellet, det samme fjellet hvor Nordic Mining vil utvinne rutil, er det utviklet et annet prosjekt. Gruveselskapet Arctic Mineral Resources (AMR), som blant annet eies av grunneiere i området, vil hente ut mineraler uten dagbrudd, bruk av miljøskadelige kjemikalier og sjødeponi. Selskapet vil drive med underjordsdrift og bruke overskuddsmassene til oppbygging av en industritomt.

– Gruvedrift kan gå hånd i hånd med natur og miljø. Alle masser vi tar ut skal utnyttes. Teknologien finnes, det handler bare om å ta den i bruk, sier Tore Viana-Rønningen, daglig leder i Arctic Mineral Resources (AMR).

AMR vil sette opp prosessanlegget sitt på Lutelandet, ei øy som ligger ut mot havgapet noen mil lenger sør. Hit skal stein med verdimineraler fra Engebøfjellet fraktes med selvlossende skip for utvinning av granat. Rutilen skal selges videre til prosessering et annet sted. Restmassene vil de første årene bli brukt som materialer i utbyggingen av industrianlegget til Lutelandet Offshore. Stein med lite verdimineraler skal selges direkte fra Engebøfjellet for bruk som ballaststein.

– Målingene vi har gjort viser at restmassene passer godt som tilslag i betong. Det kan også brukes i asfalt, bygging av vei og som dekkmasse, sier Viana-Rønningen.

Mellomlagring til neste generasjon

Etter noen år på Lutelandet skal prosessanlegget flyttes inn i Engebøfjellet hvoretter restmassene blir fylt tilbake i tomme berghaller. AMR har planer om å ta ut betydelige mengder med stein til ballastmarkedet, noe som vil etterlate store rom inne i fjellet. Rom som kan fylles med gruveavgangen.

– Dette er ikke deponering, men mellomlagring i påvente av at nye salgsavtaler er inngått. Vi tenker at det vi ikke kan bruke i dag, må vi ta vare på slik at vi ikke fratar neste generasjon muligheten til å bruke det, sier Viana-Rønningen.

AMR har allerede påbegynt diskusjoner med potensielle kunder for salg og bruk av dette til ulike formål.

Vil endre betongindustrien

Gruveselskapet AMR er ikke de eneste som snakker om gjenbruk av gruveavfall. Selskapet SafeRock i Rogaland har svært ambisiøse planer. De hevder at de kan være med på å endre betongindustrien, hvis alt går som planlagt.

– Vi vil lage en ny sement som ikke er basert på kalkstein, som gir store klimautslipp. Vi vil bruke gruveavfall, sier markedssjef Stian Rossi i Saferock.

De har fått med selskapene Equinor, Awilco og GC Rieber på eiersiden og er nå i gang med byggingen av et pilotanlegg i Sandnes.

Bjørnar Øvrebø

Noe å leve av etter oljen?

– Ingen andre i verden har gjort dette i stor skala. Hvis vi lykkes, kan det bygges store fabrikker i nærheten av gruveanlegg flere steder i Norge. Da kan vi produsere en langt mer miljøvennlig betong og samtidig redusere behovet for å deponere gruveavfall, sier Rossi.

Han forteller at mengden overskuddsmasser fra gruveindustrien i Norge er formidabel. Bare fra et av gruveanleggene i Norge, Titania i Sokndal, kommer det to millioner tonn med avgangsmasser i året. Det tilsvarer omtrent hele det norske forbruket av sement.

– Dette kan være en viktig bidragsyter i det grønne skiftet. Mulighetene er kjempestore, og i fremtiden kan vi muligens eksportere denne teknologen til andre land, sier Rossi.

– Vi må bruke avfallet

Også AF Gruppen ser et stort potensial i gruveavfallet. Selskapet tar imot forurensede masser, skiller ut de farlige stoffene og bruker den resirkulerte massen som tilslag inn i produksjon av betong.

– Vi har ikke ubegrenset med tilgang på sand, grus og stein her i landet. Det høres kanskje rart ut, for det er mye fjell i Norge, men det er mange forhold som gjør at man ikke kan ta ut masser over alt. Derfor er vi avhengig av å bruke avfallsmasser, og det er her gruveavfallet kan komme inn som en stor ressurs, sier Thomas Jølstad Henriksen, forretningsutvikler i AF Gruppen.

Han mener at både gruveindustri og myndighetene nå bør kjenne sin besøkelsestid.

– Så lenge natur er gratis, så lenge du kan fylle opp en fjord eller en dal uten å betale for det, så er det krevende å oppgradere til et system med gjenvinning. Skal vi få til dette, må det koste mer å dumpe gruveavfallet i fjorden enn å gjenvinne massene. En måte å løse dette på kan være å innføre avgifter på uttak av jomfruelig materiale eller på deponering. Teknologien for å gjenvinne gruveavfall er der, og mulighetene er der. Gruveselskapene må begynne å se på nye løsninger, sier Jølstad Henriksen.

Forbud mot sjødeponi

Naturvernforbundet mener at det er på høy tid at regjeringen innfører forbud mot sjødeponi og stiller krav til gjenbruk av avgangsmasser og tilbakefylling av det som ikke kan brukes. Forbundet mener også at det må innføres avgifter på jomfruelige masser og andre reguleringer som minimerer behovet for deponering.

– I Hurdalsplattformen står det at «vi har muligheten til å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring». Da er det på tide at regjeringen våkner, satser på egen politikk og stanser denne fullstendig unødvendige og meningsløse ødeleggelsen av norske fjorder, sier Gulowsen.