I fjor ble det avdekket at Allskog og Viken Skog hadde hogd et stort antall av sine miljøregistrerte områder, såkalte nøkkelbiotoper. Natur & miljø kan nå slå fast at de ikke er alene. I en undersøkelse vi sendte til alle skogsertifiserte selskaper, svarer 12 av 15 at de har hogd i sine nøkkelbiotoper. Til sammen 861 leveområder for sjeldne arter er hogd de siste ti årene, helt eller delvis. Bare tre av de skogsertifiserte har ikke registrert slik hogst i sitt område.

– Fører forbrukerne bak lyset
– Nøkkelbiotopene er livsviktige leveområder som skogbruket har lovet å ta vare på. Når flere hundre slike områder likevel blir hogd, er ikke sertifiseringen mye verdt, sier Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg.

Det norske skogbruket er miljøsertifisert etter Levende Skog-standarden. For å kunne kalle skogbruket bærekraftig, skal alle skogeiere velge ut nøkkelbiotoper som skal få stå urørt. Dette er områder som er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet.

– Natur & miljøs undersøkelse viser at norsk skogbruk ikke er bærekraftig. Det verste er at forbrukere, som kjøper miljømerket tømmer i den tro at det kun kommer fra bærekraftig skogbruk, blir ført bak lyset, sier Andersen.

Hogger bort leveområder
Størrelsen på nøkkelbiotopene varierer, men det dreier seg stort sett om små teiger, skogholt, bekkekløfter og lignende områder der truede arter kan finne gamle trær, hulrom i stammene og død ved. Vår undersøkelse viser at de ødelagte nøkkelbiotopene i gjennomsnitt er 3,7 dekar store. Ikke alle skogeierforeningene oppga hvor store områder som er hogd, men legger vi gjennomsnittet til grunn, finner vi at cirka 3200 dekar skog med stor bevaringsverdi er borte.

De reelle tallene er trolig høyere, fordi de fleste skogeierforeningene ikke er ferdige med å undersøke saken. De fleste har oppgitt foreløpige tall. Noen har bare gjort en enkel registrering. Det er også verdt å merke seg at kontrollen ikke utføres av en uavhengig tredjepart, men av skogeierforeningene selv.

Allskog har hogd mest
Det er Allskog som rapporterer om flest brudd på miljøsertifiseringen. Skogeiere i Allskogs område har i alt hogd i 528 nøkkelbiotoper, 104 av dem er hogd helt bort. Også Viken Skog melder om et stort antall hogster, med 151 miljøregistrerte områder berørt av hogst. Deretter følger Glommen Skog, Havass og SB Skog med henholdsvis 50, 37 og 20 hogde nøkkelbiotoper.

Allskog forteller at det er flere årsaker til feilhogsten. Skogeierforeningen har undersøkt forholdene i Melhus kommune spesielt, med det resultat at 22 av kommunens 564 nøkkelbiotoper var helt eller delvis berørt av hogst.

– En viktig grunn var unøyaktig inntegning på kart. I de tilfellene var de biologiske verdiene intakt, men arealet som var markert i kart var delvis hogd, skriver administrerende direktør Ole Hartvig Bakke i Allskog i sitt svar til Natur & miljø.

Han forteller at flere nøkkelbiotoper er blitt omregulert til andre formål av kommunen. Noen steder har miljøregistreringen tatt så lang tid at områdene har blitt hogd før de ble lagt inn i kartverket.

Kartfeil hovedårsak
Feil i kart peker seg ut som den viktigste årsaken til hogst i miljøregistrert skog, ifølge vår undersøkelse. Andre årsaker som oppgis er manglende kunnskap, negative holdninger til miljøregistrering, brudd på rutiner, feil på utstyr og kommunikasjonssvikt. Det har også forekommet at verdifulle skoger er hogd fordi skogeier holdt tilbake informasjon om at de er miljøregistrert. Flere hevder at de fleste hogstene skjedde tidlig i sertifiseringsperioden og at feilhogster forekommer sjeldnere nå.

På spørsmålet om hva de vil gjøre for å få slutt på denne hogsten, svarer nesten alle at de vil merke nøkkelbiotopene ute i terrenget før hogst. Krav til bruk av GPS, innskjerping av rutiner, kursing, innføring av digitale kart og 10 meters sikringssone rundt nøkkelbiotoper er andre tiltak bransjen vil satse på.

– Svært alvorlig
Flere av skogeierforeningene melder at de ser alvorlig på feilhogstene.

– Dette er svært alvorlig. I alle tilfeller hvor det avdekkes at nøkkelbiotoper er skadet av hogst, vil det settes av erstatningsområder med tilsvarende biologisk verdi, og om nødvendig større areal. For å unngå at slik hogst foregår satte vi inn flere tiltak, svarer Torgrim Fjellstad, skogsjef i Havass, som omfatter skogeiere langs Haldensvassdraget.

Les også: 600-1000 skogarter kan dø ut

Les også: 58 inngrep i norske eventyrskoger