Historisk miljøstrid til retten

Striden om gruvedumping i Førdefjorden behandles i Borgarting lagmannsrett 10.-12. juni. Etter å ha fått medhold i EFTA-domstolen er miljøorganisasjonene optimistiske og tror den historiske miljøsaken kan vinnes.

Aksjon i Førdefjorden foran Engebøgruven. Aksjonister med håndplakater i vannet og banner mellom to båter.Alva O. T. Førsund
Alva O. T. Førsund

– Dommen fra Oslo tingrett var feil. Nå ser vi fram til å møte staten i lagmannsretten for å sette en endelig stopper for dumping av gruveavfall i Førdefjorden, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– Vi har god tro på at vi vinner Fjordsøksmålet. Da må staten trekke tillatelsen tilbake, og dumpingen må stoppe øyeblikkelig, sier Gulowsen.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har saksøkt staten for å ha gitt gruveselskapet Nordic Mining tillatelse til å dumpe opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden. Det er en av Norges mest langvarige miljøstrider som nå kommer opp for retten, og saken skaper stort engasjement. Det er ventet markering til støtte for miljøorganisasjonene utenfor lagsmannsretten i dag.

I dagene før saken skal opp i lagmannsretten har det skjedd en dramatisk vending i saken: Staten forsøker å ta fra miljøorganisasjonene retten til å føre søksmålet. I tillegg har regjeringen kommet opp med en helt ny begrunnelse for tillatelsen til å dumpe gruveavfall i fjorden.

Tvingende allment hensyn

Kjernespørsmålet i saken er begrunnelsen for å gi gruveselskapet tillatelse til å deponere gruveavfallet Førdefjorden. Miljøorganisasjonene krever at tillatelsene til drift og dumping av gruveavfall i fjorden kjennes ugyldige. I utslippstillatelsen fra 2016 og den oppdaterte versjonen fra 2023, var hovedbegrunnelsen hensynet til fortjeneste for eiere og ansatte, samt skatteinntekter til det offentlige. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har hele veien ment at dette bryter med EUs vanndirektiv, og anført at det kreves langt mer for å kunne tillate forurensning av en fjord. Ifølge vanndirektivets artikkel 4, som er gjennomført i vannforskriftens paragraf 12, skal tiltaket være av overordnet viktighet for samfunnet (overriding public interest), noe som kan oversettes med «tvingende allment hensyn», slik EFTA-domstolen gjør.

Staten har endret begrunnelse

I prosesskrivet som regjeringsadvokaten sendte til Borgarting lagmannsrett 23. mai i år står det ikke lenger noe om fortjeneste. Nå heter det at det er hensynet til kritiske råmineraler og sysselsetting som er grunnen til at Nordic Mining fikk utslippstillatelsen. Regjeringsadvokaten henviser til en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen, hvor det står at «et prosjekts bidrag til forsyningssikkerheten eller forsyningen av kritiske råvarer i EØS anses å utgjøre et tvingende allment hensyn (…) forutsatt at alle de øvrige vilkårene i direktivet er oppfylt».

Miljøorganisasjonene fastholder at utslippstillatelsen og de øvrige vedtakene er ugyldige. Den nye beslutningen inneholder ingen omgjøringsvurdering, og den er bare en etterfølgende begrunnelse for vedtakene, i strid med både vannforskriften, vannrammedirektivet og EØS-rettens regler om begrunnelsesplikt. Dette er regler som skal sikre både en grundig saksforberedelse, demokratisk medvirkning og kontroll, samt muliggjøre en etterfølgende domstolskontroll.

– Man kan ikke komme opp med en helt ny begrunnelse bare fordi den passer bedre med EFTA-domstolens uttalelse. Det endrer heller ingenting at regjeringen den 23. mai kom med denne begrunnelsen i en kongelig resolusjon. Vi har saksøkt staten for utslippstillatelsen som staten ga til Nordic Mining, og det er åpenbart at den ble gitt på feil grunnlag, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.

Fikk støtte fra EFTA-domstolen

I april i år fikk miljøorganisasjonene medhold på flere viktige punkter i en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. Etter at miljøorganisasjonene anket Fjordsøksmålet til Borgarting lagmannsrett, ble stridsspørsmålet i saken lagt frem for EFTA-domstolen 16. oktober i fjor. Domstolen skulle ta stilling til om den norske statens begrunnelse for å tillate forurensing av en ren og rik fjord er i tråd med EUs vanndirektiv. 

Ifølge EUs vanndirektiv er det forbudt å forurense en vannressurs som Førdefjorden. Hvis det skal tillates, stilles det strenge krav. Tiltaket må ha en overordnet interesse for samfunnet, eller «overriding public interest», som det står i vanndirektivets artikkel 4, nr. 7. Da tillatelsen ble gitt, var statens begrunnelse at gruvedriften vil gi inntekter til eiere, ansatte og det offentlige. Miljøorganisasjonene har hele tiden ment at statens tolkning er feil. I mars år kom dommen fra EFTA-domstolen. Den slår fast at økonomiske hensyn ikke er nok til å tillate forurensning av en fjord. EFTA-domstolen har konsekvent oversatt overriding public interest til tvingende allmenne hensyn i den norske oversettelsen av dommen. Dommen er ikke juridisk bindende, men er en rådgivende uttalelse som vil måtte legges til grunn for behandlingen i lagmannsretten.