Hvorfor er sjokoladeplast et problem?

Du har sikkert sett med egne øyne at det er mye sjokoladeplast i veikanter, parker og utenfor der de skulle være: i avfallsspannet. Noe av dette blåser og vaskes ut i vassdrag og ender i havet.

I norske strandryddinger er snacksemballasje, inkludert sjokoladeplast i ti-på-topp av funn både ved sjøen og i ferskvann. Småposer og snacksemballasje er hyppig forekommende, og du finner mer av det desto nærmere du kommer bynære strøk. I vår strandryddergruppe på Facebook kan du se mange grelle eksempler.

Plasthvalen som strandet på Sotra utenfor Bergen i 2017 med 30 plastbiter i magen er ikke det eneste dyret plaget av plastposer. Liknende funn er gjort for en lang rekke arter av både sjødyr og landdyr. I reir og gulpeboller for norske sjøfugl finner man ofte plastbiter. En del dyr tror poser er mat.

Over tid blir sjokoladeplast i naturen til mikroplast.  Nedbryting og fragmentering av slik plastfolie i naturen avhenger av hvor mye sollys, vær og sjøvann de er utsatt for. Undersøkelser gjort for Naturvernforbundet i laboratorium tyder på at en plastfilm etter noen år i norsk klima vil begynne å smuldre. Samtidig finner vi stadig 40-50 år gammel snacksemballasje i norsk natur som ser nesten ny ut. 

Hvorfor havner snacksemballasje og sjokoladeplast på avveie, og hvor mye?

Landbaserte kilder til alminnelig forsøpling i Norge er dårlig undersøkt og dokumentert. Ut fra enkle observasjoner kan man i det minste peke på 4 hovedkilder

1. Alminnelig forsøpling på offentlig plass. Det er forbudt å forsøple, og politivedtektene i en rekke norske byer og tettsteder har eksplisitt forbud mot å kaste fra seg småavfall på offentlig plass som parker og veikanter. Det synes likevel mye mot dette, og vi får ofte rapporter om tydelig forsøplingsoverhyppighet nær kiosker, butikker og skoler. Langs norske veier er det også så mye forsøpling at det ikke er noen tvil om at det er en utstrakt ukultur med å kaste søppel rett ut av bilen.

2. Dysfunksjonelle søppeldunker kombinert med slappe kastevaner.  Vi ser mange eksempler på avfallsdunker både i offentlige byrom, i utfartsområder og i kommunal renovasjon som flyter over av søppel eller der vind og dyr drar avfall utover.

3. Ulovlig dumping og villfyllinger. Næringsavfall og husholdsningsavfall skal leveres til godkjent mottak. Private fyllinger eller brenning og dumping slik man drev med i gamle dager er strengt forbudt. Likevel har Naturvernfoprbundet dokumentert flere titalls ulovlige privatfyllinger per kommune ved systematisk kartlegging i et par fylker. Fylkesmennene i hele Norge har bekreftet at dette fortsatt er et problem. Ukontrollerte villfyllinger sprer lett avfall til omgivelsene.

4. Flyveavfall fra avfallsanlegg. Dessverre har vi sett flere eksempler de siste par årene på store mengder flyveavfall på avveie rundt flere norske avfallsanlegg, inkludert poser og snacksemballasje.

Hva slags innpakning bør sjoladeleverandørene bruke?

Livsløpsanalyser som sammenlikner ulike typer matemballasje konkluderer ofte med at «plastemballasje er best for miljøet». Man har da sammenliknet miljøregnskapet fra vugge til grav for  henholdsvis plast, papir og bomull, og vurdert på en rekke ulike kriterier som klimagassutslipp, vannforbruk og annen forurensning.     

Forutsetningen for livsløpsanalysene er oftest at man trenger innpakning, og at den aldri havner i naturen. Dette er generelt sett urealistisk og konklusjonene derfor misvisende.

Tar man forsøpling med i beregningen snus miljøregnskapet helt på hodet. Hvordan skal man forsvare at sjokoladeplast etter sjokoladeplast akkumuleres i veikanter, på strender, havbunn og plager dyreliv mens livsløpsanalysene sier «plast er best»?

Friends of The Earth, verdens største miljøaktivistnettverk der Naturvernforbundet er medlem har slått fast at bruken av plastemballasje i matvarebransjen har økt dramatisk, er tildels unødvendig engangsemballasje, og at argumentasjonen om at plasten gir bedre holdbarhet og mindre matsvinn ikke alltid holder mål.

Mattilsynet i Norge eller EU har ikke noe krav om at sjokolade må pakkes inn i plast, og flere av verdens største snacksprodusenter jobber nå intensivt med å fase ut plastemballasje, også fra sjokoladeinnpakning. Så alternativer finnes.

Les mer:
Strandrydderapportene fra Hold Norge rent
Det vanligste dusinet strandsøppel, artikler i magasinet Natur & Miljø
Resultater fra dansk spørreundersøkelse om hvem som kaster plast i naturen
NRKs serie Planet Plast, episoden om byromsforsøpling