Stortingsvalget i september kommer til å legge viktige føringer for natur- og klimaarbeidet i Norge framover.

– Naturvernforbundet jobber for å synliggjøre miljøsaken også i den kommende valgkampen og forsøker å få partiene til å vedta en bedre miljøpolitikk på landsmøtene sine, sier Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet.

Miljøorganisasjonen har gitt innspill til programkomiteene og sendt inn konkrete endringsforslag til komiteenes programforslag. Nå er landsmøtesesongen i full gang, og det blir nå spennende å se om partiene vil ta noen steg i riktig retning. Før hvert landsmøte presenterer vi en kort analyse av partiets forslag til partiprogram, der vi trekker fram noen eksempler på gode punkter og peker på konkrete formuleringer som bør endres.

2.–4. mai er det Fremskrittspartiet (FrP) som avholder landsmøte.

Ikke mye å skryte av

I programutkastet ligger det et par positive punkt om at partiet vil utrede momsfritak for gjenbruksbutikker, bruktsalg og reparasjoner og stille strenge krav til oppdrettsnæringa for å unngå rømminger og fortrengning av villaks. Men stort mer er det ikke.

I energipolitikken vil programkomiteen blant annet åpne for økt olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel, i Norskehavet og utenfor Møre-kysten samt konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja for åpning av olje- og gassproduksjon. Programutkastet legger opp til å bygge ut mer vannkraft framfor utbygging av vindkraft og ønsker at vindkraft bare kan bygges dersom det er avholdt folkeavstemming om dette som har fått ja-flertall.

Klimaavsnittet har en lang innledning som tyder på at partiet ikke vil støte fra seg klimafornektere, men samtidig ikke oppfattes som å ta avstand fra menneskeskapte klimaendringer. Den konkrete politikken preges av at den skal være kostnadseffektiv, og at Norge skal kjøpe klimakvoter for å gjennomføre utslippskutt der de er billigst. Programkomiteen vil også at Norge planter mer skog for å kompensere for andre utslipp.

Innen arealplan og naturforvaltning er det knapt noen punkter som vil trekke i positiv retning. Politikken skal baseres på aktiv bruk og forvaltning framfor vern, og kommunene skal bestemme over motorferdselen i utmark. Her kan mye gå galt – og det er ingenting som tyder på at Fremskrittspartiet vil jobbe for at Norge skal innfri den internasjonale naturavtalen.

Samferdselskapitlet bærer preg av vei og bil. Om ikke landsmøtet til Fremskrittspartiet setter ned foten, vil partiet øke farten på motorveier opp mot 130 km/t, avvikle nullvekstmålet for biltrafikk og avvise bruk av rushtidsavgifter og tilsvarende for å regulere bilbruk, for å nevne noen forslag.

Landsmøtet i Fremskrittspartiet har en stor jobb foran seg om det skal gjøre partiet troverdig på miljøområdet. Klimaavsnittet må skrives helt om og få punkter som samsvarer med den grundige utredningen fra Klimautvalget 2050. Det må også få klare følger for petroleumspolitikken. Areal- og naturpolitikken må bli i samsvar med den internasjonale naturavtalen, og samferdselspolitikken må få en skikkelig omstart, basert på miljømål og samfunnsøkonomi.

Godt landsmøte – og overrask oss gjerne med noe positivt!