Hvor sirkulær er norsk økonomi?
Bare 2 % av forbrukte materialer går inn i ny produksjon. Til tross for mer gjenbruk, har den tradisjonelle økonomien økt tilsvarende. Økonomien er ikke mer sirkulær enn for fem år siden
Getty Images/iStockphotoLangt mellom ambisjon og virkelighet
Regjeringen uttrykker at Norge skal være en ledende aktør innen sirkulær økonomi, men har ikke konkretisert dette i mål, verken i strategi eller handlingsplan.
Samlet norsk sirkulærindeks er på 2 %, og er uendret fra forrige rapport (2020). Mengden sirkulerte materialer har økt fra 4 millioner tonn til 4,3 millioner tonn. Men, ettersom den tradisjonelle «bruk-og kast»-økonomien har økt tilsvarende, er andelen den samme. Dette er langt unna å være en ledende nasjon.
Andelen materialer som kunne blitt resirkulert, men ikke blir det, har økt fra 31 % til 44 %. To tredjedeler skjer via import av varer produsert i utlandet.
Andelen fossilbasert energibruk har falt fra 18 % til 14 %. Strøm fra vannkraft står for bare 54 % av energiforbruket og resten er hovedsakelig fossilt. Siden 1990 har norsk energiforbruk økt med 17 %. Også her spiller import av varer en stor rolle.
Potensiell økologisk resirkulerings-andel viser hvor stor andel ny biomasse som brukes i forhold til total materialforbruk. Her skårer Norge 5 %, mot et globalt gjennomsnitt på 21 %.
Størst materialbruk – og økende
For sammenligning mellom land brukes ofte materialfotavtrykk per person. Rapporten viser at den norske fotavtrykket er på 39 tonn per person, mens gjennomsnitt i EU er på 15 tonn. Globalt gjennomsnitt per person er 12 tonn. Norsk karbonavtrykket er på 16 tonn per person, med EU-gjennomsnitt på 11 tonn. Sverige har til sammenligning 8 tonn per person.
Norsk forbruk er i verdenstoppen og det øker. Importen økte også, spesielt fra Asia (80 millioner tonn, 33 millioner fra Kina – i 2022), etterfulgt av Europa, Afrika og Latin-Amerika.
Norges samlede material-fotavtrykk økte fra 197 millioner tonn til 208 millioner tonn.
Økningen er størst for matforbruk og varehandel, mens det har vært en nedgang for boliger og infrastruktur (lavere utbyggingstakt).
I perioden fra 2018 til 2022 steg andelen importerte materialer fra 69 % til 77 %, med tilsvarende fall i innenlands opprinnelse.
Siden 2022, som rapporten bygger på, har spesielt importen fra Kina økt mye. Det var snakk om 2 millioner pakker bare i 2024.
På tide med konkrete tiltak
Regjeringen ungår å adressere vårt stadig økende forbruk i sin strategi og handlingsplan. Det hjelper lite med god avfallshåndtering når vi øker mengden varer av til dels tvilsom kvalitet.
På fremleggingen av rapporten understreket klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at material- og klimafotavtrykket må ned, at vi må slutte å sløse, og at dette er en «dugnad».
– Dugnad er topp, men ikke nok! Det er flott at våre politikere selv blir mer bevisst eget forbruk, akkurat som det er strålende at flere klesbutikker nå tilbyr reparasjon av klærne de selger. Men vi er faktisk helt avhengig av konkrete mål for sirkularitet og for lavere fotavtrykk, og virkemidler som gir fortgang. Det er myndighetenes ansvar å legge til rette for dette, sier Pernille Bonnevie Hansen, nestleder i Naturvernforbundet.
Norges første Cicularity Gap Report kom i 2020 og avdekket en meget lav sirkularitetsindeks. I 2025 er det kommet en ny rapport. Metodikken som er benyttet denne gangen er forbedret, derfor er beregningene fra forrige rapport gjort på nytt for å kunne vise utviklingen. Tallene rapportene baserer seg på er fra 2018 og 2022)
Rapporten The Cicularity Gap Report Norway 2025 er utarbeidet av Circular Norway med støtte fra RENAS, EFO og SirkNorge, og inngår i en serie rapporter fra ulike land.
Regjeringen har lagt fram en rapport med forslag til tiltak. Sett dem ut i live! 79 tiltak for en sirkulær økonomi – Naturvernforbundet
Forskjellen mellom denne og SSBs rapport om 3,3 % sirkularitet
Begge tallene er korrekte, men bygger på ulike måter å måle sirkularitet på. Kunnskap om hva de ulike indikatorene måler, er en forutsetning for å utvikle treffsikker politikk for ressursbruk og klima. Tallene er dermed ikke direkte sammenlignbare. Begge forteller om forholdet mellom samlet materialforbruk og andel sekundære materialer. Men, det brukes ulike tall for begge disse størrelsene.
Metoden SSB benytter tar utgangspunkt i materialer som samles inn for gjenvinning innenfor et lands grenser, mens metodikken Circular Norway har benyttet, tilordner materialene til landet gjenvinningen faktisk skjer. Metodene tar også med ulike typer materialer. Tunge avfallsstrømmer som overskuddsmasser fra bygge- og anleggsvirksomhet og mudddermasser, biologisk avfall som sirkulerer i kretsløpet (matavfall som kompostere eller husdyrgjødsel som spres) er med i SSB sin metode, men det korrigeres for disse i metoden brukt av Circular Norway (og andre).
Sirkuleres i Norge eller forbrukes i Norge?
Forskjellen gjenspeiler en velkjent diskusjon innen klimaregnskap. I utslippsregnskap teller et territorielt perspektiv utslippene som fysisk skjer innenfor et lands grenser. Et forbruksbasert perspektiv går lenger og inkluderer alle utslipp som oppstår hvor som helst i verden for å dekke den innenlandske etterspørselen. Den samme problemstillingen gjelder for materialregnskap, og svaret avgjør hva de ulike indikatorene faktisk måler.
Når man tar hensyn til hele materialfotavtrykket – inkludert alle råmaterialene som er innebygd i varene Norge importerer – dekker gjenvinningen en langt mindre andel av materialene som faktisk kreves for å opprettholde norsk forbruk og verdiskaping.
Les hele artikkelen skrevet av Álvaro Conde Soria (Circle Economy) og Alexander F. Christiansen (Circular Norway). her: Indikatorer for den sirkulære omstillingen — Circular Norway
Naturvernforbundet velger å bruke 2% som utgangspunkt for tiltak, da det peker mer direkte på forbruket vårt og vil ikke forbedres av økt eksport til gjenvinning. Begge indikatorene er viktige, men viser ulike deler av virkeligheten.