Ikke nok til å stoppe artstapet
Miljøverndepartementets budsjett gir en forsiktig økning i arbeidet for særlig sårbare arter og naturtyper, men en reell nedgang i skogvernet er alvorlig for naturmangfoldet.
Forsiktig satsing på truet natur men skogvernet trues
Den nye naturmangfoldloven slår fast at det er forbudt å utrydde arter, og stopp i utryddelsen av arter er også temaet på Naturtoppmøtet i Japan i oktober.
For å følge opp sine nasjonale forpliktelser har Norge bevilget 10 mill. kroner mer enn i fjor, opp til 48 mill. til prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Dette er en bra, men svært forsiktig begynnelse.
Samtidig står skogvernet på stedet hvil. Dette tiltross for at den nylig offentliggjorte naturindeksen viste at det er i skogen naturmangfoldet er mest truet.
– Da er frys i skogvernmidler skuffende, både i lys av at vi kun har vernet 1,8 prosent av skogen og at en rekke skogområder nå står klare for vern. Ifølge skogforskerne er det behov for å verne 4,6 prosent av skogen på kort sikt for å ta vare på artsmangfoldet. På litt lenger sikt er det behov for å verne 10 prosent. Når landsbruksdepartementet samtidig setter av betydelige midler til å subsidiere hogst der naturmangfoldet er høyest, områder som er vanskelig tilgjengelig, blir resultatet nedslående, sier Jan Thomas Odegard, generalsekretær i Norges Naturvernforbund.
Rovvilterstatninger i feil retning
Naturvernforbundet har argumentert for at det må brukes mer penger på forebyggende tiltak i stedet for erstatning når tapene har skjedd. Ved å innføre erstatningsordningen Bondevik 2 regjeringen foreslo i rovviltmeldingen sin vil man oppmuntre til tiltak for reduserte tap. Erstatningene vil da bli delt ut før beitesesongen og den som klarer å minimere tapene sitter igjen med en pen gevinst.
– Det er også bekymringsfullt at bekjempelse av miljøkrim ikke styrkes, etter som rovdyrene også er under press som følge av organisert krypskyting, sier Odegard.
Flere positive tilløp
Det er positivt at det satses mer på marint vern og gjennomføring av vanndirektivet, og at bevilgningene til villaks og villrein holdes høye, mener Naturvernforbundet.
At bevilgningene til forskning og miljøovervåking er øket med 5,5 prosent, blir satt pris på, og mer forskning på rovdyr er også velkomment.
Giftige sedimenter blir liggende?
Sediment- og grunnopprydding blir vesentlig redusert fra 2009-nivå, med henvisning til et «forventet lavere utbetalingsbehov i 2011».
– Dette rimer dårlig med at startskuddet nå går for selve oppryddingsfasen i de fylkesvise tiltaksplanene mot miljøgifter, og vil åpenbart svekke nye tiltak, avslutter Odegard.