Repparfjorden har status som nasjonal laksefjord, og det er viktige gytefelt for kysttorsk. Naturvernforbunder jobber for å stanse gruveprosjektet.

–  Det er totalt uakseptabelt å bruke norske fjorder som avfallsplass for gruveindustrien. Vi jobber sammen med en bred allianse for å stanse dette prosjektet, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Avviste klagen
Regjeringen avviste 29. november 2019 klagen fra Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Vest-Finnmark Jeger- og fiskerforening. Nussir har fått endelig driftstillatelse til å drive kobbergruve i Kvalsund kommune i Finnmark.

– At man tillater dette i en nasjonal laksefjord henger ikke på greip. Tillatelsen gis på tvers av faglige råd og advarsler. Dette er å fremme en skitten industripolitikk, der man prioriterer kortsiktig økonomisk gevinst foran hensynet til naturverdier og ressurser som varer evig, hvis man forvalter de rett, sier Gulowsen.

Giftig kobberslam
Utslippet av gruveslam vil drepe alt liv på havbunnen i deponiområdet og hindre gyting og oppvekst for fisk i et mye større område. Gruveslammet inneholder betydelige mengder av det giftige tungmetallet kobber, som vil spre seg og ramme livet i fjorden, hvor det er gode bestander av torsk, sei, sild, hyse, kveite og flyndre. I tillegg vil det ha en negativ påvirkning på laksen i Repparfjordelva.

«Konsekvensutredningen viser tydelig at et fjorddeponi vil representere en alvorlig kjemisk og fysisk forurensning av fjorden», skriver Havforskningsinstituttet i sin høringsuttalelse. De fraråder å gi tillatelse til deponiet.

Rammer samiske næringer
Planene om gruvedrift vil også ramme den samiske reindriften i området. Sametingets klage er avvist. Ved å tillate gruvedriften ødelegges mulighetene for fornybare samiske næringer som bærekraftig kystfiske og reindrift.   

Naturvernforbundet er ikke mot gruver, men mot gruver som forurenser fjorder og rammer samiske rettigheter, reindrift, fiskeri og andre naturbaserte næringer. Når Regjeringen tillater dumping av gruveavfall i Repparfjorden, så plasserer de Norge på den internasjonale verstinglista når det gjelder miljø.

Over grenseverdiene
Massen som Nussir ASA har søkt om å dumpe i fjorden inneholder de miljøfarlige tungmetallene kobber, nikkel og krom. Innholdet av tungmetall i gruvegangen er så høyt at det vil overskride fastsatte grenseverdier og være akutt giftig for mange marine organismer. Konsentrasjonen av kobber er langt over grensen for tilstandsklasse «svært dårlig» og vil blant annet hemme luktesansen til fisk, noe som spesielt vil påvirke laksen i den sårbare utvandringsperioden fra elv til hav. Repparfjorden er en grunn fjord med sterke strømmer inn langs bunnen av fjorden, noe som fører til en kraftig oppstrøm innerst i fjorden. Det vil kunne føre finmalte partikler opp i overflata og spre dem langt utover fjorden.

Gode alternativer til sjødeponi
Det finnes gode alternativer til å dumpe forurensende gruveslam rett ut Repparfjorden og andre levende fjorder. Hvis man bruker den driftsmetoden som kalles tilbakefyllingsbryting, er det mulig å fylle restmassen tilbake i gruva under drift. Det kan gi plass til minst halvparten av restmassene. Mange land stiller nå strenge krav til gruveindustrien. I tillegg kan massene behandles og brukes til mange ulike formål, noe som reduserer mengden gruveavfall betraktelig.

India har «gruver uten avfall» som nasjonal målsetting i mineralstrategien – det man tar ut, skal man i størst mulig grad bruke.  Det gruveselskapet som legger fram planer om minst deponering, får konsesjon. EU har jobbet med et prosjekt som omfatter «gruver uten avfall» og «usynlige gruver», med tilbakefylling, alternativ bruk og underjordsdrift. 

Rikt fjord, rik elv
Repparfjorden har stor verdi som oppholds- og vandringsområde for laks, sjøørret og sjørøye, og Repparfjordelva blir regnet som en av de viktigste lakseelvene i landet. På grunn av dette er Repparfjorden valgt ut som nasjonal laksefjord for å ta vare på den atlantiske villaksen. Det er observert marine pattedyr som spekkhogger, vågekval og nise i fjorden. Fjorden er også viktig for fuglelivet i regionen, med våtmarksområder som er hekke- og rasteområder for ender, terner, måke- og vadefugl. Fjorden har gode bestander av sild og hyse, og deponiet er planlagt midt i et viktig gytefelt for den truede kysttorsken.

Rammet gytingen
Tidligere foregikk gytingen omtrent der det ble deponert under gruvedriften på 1970-tallet. Da måtte gytetorsken flytte seg lenger ut, og dagens gytefelt blir delvis overlappa av det nye deponiet. En kartlegging som Akvaplan-niva gjorde i 2014 tyder på at denne flyttingen har ført til langt dårligere gyteforhold enn tidligere, og at torsken ikke har gjenopptatt gytingen på det gamle gytefeltet, selv 35 år etter at utsleppene stanset. Det planlagte deponiet vil enda en gang jage torsken fra gytefeltet, og det er nå snakk om et utslepp som er mange ganger større.