Jakten på mikroplast-partiklene
Skjønnhet kommer innenfra, heter det. Hva har så skjønnhetspleieprodukter inni seg? Sammen med 10.klassing Jonathan fra Kragerø skole har vi gjort de første mikroplast- eksperimentene i Naturvernforbundets kystlaboratorium.
Undersøkelser internasjonalt viser nemlig at enkelte kosmetikkprodukter kan inneholde flere hundre tusen små plastkorn. Kan det virkelig være nødvendig?
Nye undersøkelser både i verdenshavene og i pol-isen viser at slike plastkorn nå er vidt spredt i miljøet, og at for eksempel dyreplankton og fisk får de i seg. Bekymringen er blant annet at dette kan gi skader på mennesker og dyr gjennom næringskjeden. Nå skal kroppspleieprodukters innhold av miljøskadelige små plastkorn under lupen. Se hva vi fant!
Først måtte vi skaffe oss noe prøvemateriale. I apotek og kosmetikkbutikker fant vi fort et snes hudskrubbeprodukter som hadde ordet «polyethylene» i innholdsfortegnelsen. Polyetylen som det heter på norsk, er plast. Det sto også på flere av tubene at de inneholdt skrubbepartikler, men ikke tydelig forbrukerinfo om at dette faktisk er plastkorn.
Vi gikk også innom alle de store dagligvarekjedebutikkene. Utvalget i kroppspleieprodukter der er mindre. Men også her fant vi en håndfull med polyethylene eller andre plasttyper i innholdsbeskrivelsen:
Verdt å merke seg her at produktene kommer fra vanlige anerkjente merkenavn.
Så tok vi med varene til labben for nærmere undersøkelse. Vi hadde et par hovedspørsmål: Har disse varene virkelig masse plastpartikler i seg, og hvordan ser de ut? I tillegg ønsket vi å se hvordan partiklene i tilfelle oppfører seg i vann.
Dagligvarekjedevarene ble brukt i den testen vi her under viser bilder fra. Disse er interessante fordi de er lett tilgjengelige, og formodentlig høyvolum-varer som vaskes ut gjennom avløp rundt i hele landet.
Eksperimentet
Vi tok nøyaktig et gram ut fra hver produktflaske, blandet godt ut i destillert vann, og lot så glassene stå en stund. Alt utstyr var helt rent og støvfritt når vi startet.
Første observasjon: Vi så hvordan innholdet skilte seg. På bunnen lå det enkelte korn av noe. Men det var i overflatelaget det var stor opphopning av partikler.
De flyter altså. Dette kan være plast, tenkte vi. Silika som også brukes til skrubbepartikler i for eksempel tannkremene er jo et slags steinstøv. Det kan vel ikke flyte. Så var det å filtrere prøvene. Vi brukte vanlige kaffefiltre.
Nå så vi enda bedre noe som fløt rundt. De blåfargete partiklene var lettest å se, men det var også andre.
Så tilsatte vi litt mer destillert vann for å rense såpe ut av prøvene, rørte godt og lot prøvene stå og filtrere og så tørke over natten. Neste dag var det tydelig pulverbelegg nedi alle de tørre filtrene.
Dette ble helt i petriskåler for telling og veiing, og så mikroskopering på 40 og 100 ganger forstørrelse.
Liten tvil om at disse produktene inneholder masse partikler.
Det kommer godt frem her hvor mesteparten av såpen og det andre i prøven er vasket bort. Vi er ganske sikre på at de «store» avrundete er plast, vi så de jo flyte, mens de små kantete er noe annet.
Plastpartiklene er altså utfra det vi vet tungt naturlig nedbrytbare, de vaskes ned gjennom vasken, ut gjennom avløpet, mange av dem gjennom renseanlegget, videre ut i havet, og kan der etter det vi hører gjenfinnes både i overflatevann, dypere ned i havet (mikses ned av bølger og strøm), i blåskjell og fiskemager, og mellom sandkornene ilanddrevet på strender.
Planen videre
Neste fase i undersøkelsene blir å dokumentere plastkorntypene i alle de andre produktene, og så se om vi kan spore opp og kjenne igjen noen av disse mikroplastpartiklene der ute i naturen langs norskekysten. Følg med!
Les mer om mikroplast i kroppspleieprodukter her:
NRK.no artikkel Se opp for disse plastkulene.
Naturvernforbundet.no Mikroplastkorn i vanlige dagligvarer.
Grønn Hverdag Facebook Liste over mikroplastholdige produkter.
Takk til Astanovo og forsker Ikumi Umetani for bruk av mikroalgelaben.