Det skal mye til for å vippe Gro Holstad av pinnen. Har det egentlig skjedd? Hun er usikker.

– Jeg blir ikke så lett stresset. Jeg liker at det koker litt, og er ikke redd for konflikter eller uenigheter. Blir det for mye, sier jeg bare ifra før det smeller, sier Holstad – som vanlig etterfulgt av et forsiktig smil.

Stemmen er rolig og hendene foldet rundt en kaffekopp. Vårsola skinner gjennom kontorvinduet og gir håret et varmt rødskjær, men Holstad er ingen typisk «rødtopp». Tvert imot er hun både tålmodig og med gode diplomatiske evner – noe hun har tenkt å bruke i sin nye rolle.

– Det er mye fra organisasjonsarbeidet jeg har drevet med tidligere som kommer til nytte i Naturvernforbundet. Det handler om å forstå rollen til tillitsvalgte, frivillige og sekretariat, og respektere den jobben de gjør. Jeg har vært på begge sider, både som tillitsvalgt og i ledelse, og håper det gjør meg til en bedre brobygger, sier Holstad.

Hun tok over som generalsekretær i Naturvernforbundet i august 2022. Da kom hun fra rollen som organisasjonssjef i Norges Idrettsforbund. Allerede har hun rukket å få med seg en årsmøtesesong, besøkt noen fylkeslag og fått mange nye bekjentskaper. Holstad føler seg godt tatt imot, både i sekretariatet i Oslo, blant tillitsvalgte og i styrende organer.

– Alle er så positive, åpne og nysgjerrige. Jeg er dessuten blitt positivt overrasket over hvor mye kompetanse som finnes i organisasjonen. Den faglige grundigheten på natur- og miljøsaker er imponerende. Det visste jeg for så vidt fra før, men at organisasjonen var så kunnskapsrik, ble en gledelig overraskelse.

Best i åpent landskap

Som generalsekretær har Holstad ansvaret for en stab på rundt 35 personer i sekretariatet i Oslo. Men noe eget kontor har hun ikke fått, og det vil hun heller ikke ha.

– Det er viktig for meg å sitte i åpent landskap og få med dynamikken på kontoret. Å sitte bak lukkede dører gagner verken meg eller organisasjonen. Det sosiale er kjempeviktig, det er det som bygger oss som team. Jeg prøver å være bevisst på å være til stede og synlig, selv om jeg ikke alltid har muligheten til å være det.

Noen «vanlig hverdag» har hun ikke rukket å få ennå, men stort sett er hun en av de første på kontoret. Selv om hun ikke er noe utpreget a-menneske, liker hun å komme tidlig i gang med arbeidsdagen. For det er nok av oppgaver å ta tak i.

– Jeg prøver å skaffe meg tid til å tenke og samle trådene før dagen blir spist opp av møter og henvendelser. Jeg har ikke helt funnet nøkkelen ennå, innrømmer hun med et smil.

Noe av det hun synes har vært mest utfordrende, har vært å få oversikt over hele spekteret av saker som Naturvernforbundet jobber med. Det er ikke rent lite! Engasjementet imponerer henne, samtidig kan det også by på utfordringer.

– Jeg har merket meg at vi til tider har lite dialog med aktører som ikke deler det samme synspunkt som oss, og det kan nesten tegne seg et «fiendebilde». Vi er nok redde for å bli anklaget for å selge sjelen eller bli brukt i et spill, og det er klart vi skal ikke sluke alt andre sier. Men jeg har lyst til å utfordre organisasjonen på mer samhandling – på sikt. Hvis vi ikke snakker med opposisjonen får vi heller ikke beveget deres synspunkter, mener Holstad.

Klima-optimist

Selv om Gro Holstad ikke har noen erfaring fra miljøbevegelsen, har natur- og klimasaken engasjert henne lenge. Hun har alltid likt å være i naturen, og lærte tidlig å respektere den.

– Som barn var vi mye på turer på Hardangervidda og sov under åpen himmel eller i telt. Av og til prøvde vi å fiske, minnes hun.

Ønsket om å bidra i den viktige natur- og klimasaken, var det som motiverte henne til å bytte jobb og sektor. Hun har aldri hatt klimaangst, men forstår at mange kan bli motløse. Se bare på IPCC-rapportene, regjeringens oljepolitikk og vern som ikke overholdes, påpeker hun.

– Jeg er optimist i den forstand at jeg tror på det arbeidet vi gjør. Sammen kan vi skape endringer. Uten den troen hadde jeg ikke kunne jobbe her.

Allerede har jobben satt spor og skapt en større bevissthet i Gro Holstad. Hun har alltid kildesortert, spart på strøm og fulgt de råd som er gitt, men nå ser hun med litt nye øyne på inngrepene i naturen. Og så har det blitt mindre jobbreiser med fly og mer bruk av tog og buss, noe som både har vært litt uvant og spennende. Det krever en annen type tidsplanlegging.

– Vi kjørte minibuss til Førdefjorden da vi skulle på landsstyremøte i mars. Det var en fin tur, og det er kanskje på de turene jeg skal få samlet trådene og tenkt de store tankene? spør hun retorisk.

Elsker å leke

Fortsatt brukes mye av fritiden i naturen, nå oftest i marka med den australske cobberdogen Rasmus. Teltet på Hardangervidda er byttet ut med hytte i Eggedal. Her samles gjerne familien, som består av voksne barn og små barnebarn. Da liker Gro å lage god mat sammen med samboeren Jacob. Det er visstnok han som er sjefskokken.

– Vi er ganske sosiale, og bruker mye tid med venner. Da kan vi godt gå en tur eller spise et bedre måltid sammen. Jeg har venner både innen olje- og transportsektoren, og vi kan gjerne diskutere både jobb, klima og natur. Jeg liker en god debatt, legger hun til.

Holstad ser heller ikke bort ifra at det legges inn litt tid til spill og moro, for hun elsker å leke! Som ung var det volleyball det gikk i, og det holdt hun faktisk på med helt fram til 2019.

– Noen ganger føler jeg meg som en 18-åring, og jeg kan være ganske barnslig. Alle mulige spill, dart, boccia og annet er kjempegøy, sier Holstad og legger til at hun også ser på lek på arbeidsplassen som et viktig verktøy for å styrke teamfølelsen.

Med voksne barn er friheten til å styre hverdagen ganske mye større enn da barna var små. Hun kan i prinsippet bruke all tid på jobb, og husker tilbake til den tiden da hun faktisk gjorde det. Men det er ikke noe hun trakter etter i dag.

– Å kunne skille mellom jobb og fritid er viktig – uansett hvilken livsfase man er i. Jeg tror dessuten at man blir mer effektiv når man tillater seg gode pauser, påpeker hun.

Viktigheten av å feire

Gro Holstad er den 16. generalsekretæren i rekken i Norges Naturvernforbund. Hva er det hun ønsker å bli husket for?

– Jeg håper å kunne bredde ut organisasjonen og styrke vår posisjon. Gjøre oss mer synlige og relevante for folk flest. Så det blir viktig å spisse kommunikasjonen og vise hva vi jobber med, slår hun fast.

Hun ønsker også å jobbe systematisk videre med sakene som allerede står høyt på agendaen, og ramser opp: rettferdig omstilling («se bare hva vi fikk til med Wisting, her blir det viktig med samarbeid»), redusert forbruk («potensialet er stort til å nå flere og nye målgrupper»), oppfølging av naturavtalen («det er flott med vernede vassdrag, men utfordringene står i kø»). Og så vil hun selvfølgelig øke medlemsmassen med fokus på verving. Får hun til alt det, skal det feires. Gjerne flere ganger underveis.

– Ja, jeg er opptatt av feiring. Det er spesielt viktig i en organisasjon som vår, hvor arbeidet ofte kan ta ett skritt frem og to tilbake. Da er det viktig å skape motivasjon og tro på at det nytter.

Så hvor ser hun for seg at Naturvernforbundet er om ti år?

– Da er vi den brede folkebevegelsen som har tiltrukket oss store lag av befolkningen, med sterke samarbeidsallianser. Vi har jo ikke så mye penger, så det er viktig å jobbe klokt og få gjennomslag for våre saker også gjennom andre. Alene er vi sjanseløse, legger hun til.

Og hva så med Gro Holstad om ti år? – Oi, da er jeg 70 år, ha ha! Forhåpentligvis fortsatt med like stor nysgjerrighet og lyst til å bidra. Jeg har nemlig tenkt å være her en stund.