Halsbrekkende vendinger i svimlende hastighet, lange skarpe klør og en enestående jaktteknikk. Til alle tider har falkene fascinert oss mennesker. I det gamle Egypt ble de sett på som budbringere fra gudene, og de balsamerte dem når de døde. I Storbritannia og Spania brukes de fortsatt til jakt, en metode som skriver seg flere tusen år tilbake i den arabiske verdenen.

Falketittere
For Per Furuseth og en gruppe frivillige i Naturvernforbundet i Buskerud står også falkene høyt i kurs. De driver hverken med balsamering eller falkejakt, men de bruker gladelig fritiden sin til å observere dem. På steder hvor knapt noen ferdes kan de sitte i time etter time, med blikket stivt rettet mot et falkereir.

– Jaktfalkbestanden i Buskerud er ganske stabil, men den store nedgangen i antall ryper har ført til lav produksjon av unger. Under halvparten av falkeparene har fått frem unger de siste årene. Hvis det fortsetter vil vi få en tydelig nedgang for jaktfalken, forteller Furuseth.

Frivillig kartlegging
Jaktfalken står som nær truet på den norske rødlisten. Man regner med at det er mellom 500 og 1000 jaktfalker i Norge, men antallet er usikkert fordi arten er dårlig kartlagt. Det har ildsjelene i Buskerud gjort noe med. Helt siden slutten av 1980-tallet har de registrert jaktfalkens utbredelse i fylket, de fem siste årene med støtte fra Fylkesmannen.

– Reirene ligger så langt unna at det gjerne tar én dag bare å komme inn, og så legger vi oss til med kikkert og observerer dem på avstand i timevis. Skulle man ansatt folk for å gjøre dette, ville det blitt dyrt. Men vi synes det er helt fantastisk å være ute, og kommer til å fortsette vårt arbeid med eller uten støtte fra Fylkesmannen, sier Furuseth.

Rypeavhengig
Årene som kommer blir svært spennende for norske jaktfalker og de som observerer dem. Hva som skjer med fjellrypene og lirypene vil være helt avgjørende. Jaktfalken bygger reir på fjellhyller i stupbratte fjellsider, gjerne på 1500 til 1800 meters høyde. Om vinteren lever de under ekstreme forhold, med mørke, sprengkulde og voldsomme uvær. Knapt noen andre arter kan leve slik. Derfor begrenser menyen seg stort sett til ryper. I dårlige rypeår hekker ikke jaktfalkene, og dårlige rypeår har det vært mange av de siste to tiårene.

Den årlige rypejakta gjør ikke saken enklere for falkene. Furuseth mener rypebestandene er altfor svake til å tåle jakten de utsettes for.

– Rypa burde stått på rødlisten. Det har vært en enorm nedgang siden 1990-tallet. Men rypejakta betyr mye økonomisk for mange grunneiere, derfor er det svært vanskelig å få den rødlistet. Hvis man bare hadde vurdert saken ut fra fakta, ville den kommet på rødlisten, sier Furuseth.

Ulovlig jakt
Ulovlig jakt og innsamling av egg har tidligere vært et stort problem for jaktfalken, og det forekommer fortsatt. Regionsjef for Tollvesenet i region nord, Atle Joakimsen, forteller at fugler og fugleegg fra Norge er ettertraktede varer.

– En norsk jaktfalk kan man få opp mot en million kroner for, uttalte han til NRK i sommer.

At jaktfalker fanges og fraktes ut av landet er ikke noe nytt. I middelalderen tilhørte jaktfalkene kongehusene, og de ble også da solgt for svimlende summer. Fra 1730 til 1790 ble det for eksempel sendt 4600 falker fra Island til den danske kongen, står det å lese i «Dyr i Norges natur».

Falkefascinasjon
Jaktfalken har alltid fascinert – og Furuseth forstår godt hvorfor.

– Jeg synes det er noe trolsk over fugler som greier seg i så tøffe forhold. Og jaktfalken er fantastisk fin å se på når den jakter, hvordan den kan ta fugler i svevet, hvor effektiv den er. Jeg har vært hekta på fugler hele livet, og har en spesiell interesse for fugler som er truet. Hvis det blir en nedgang, vil vi dokumentere det. Det er viktig for at man skal kunne gjøre noe for å hjelpe dem, sier Furuseth.

Jaktfalk
Falco rusticolus
Norges største falk
Status: Nær truet (Norsk rødliste 2010)
Bestand i Norge: 500-1000 par
Utbredelse: I høyfjellet fra Agder i sør til Finnmark i nord.
Lengde: 50-60 centimeter
Vingespenn: 1,1-1,3 meter
Vekt: 0,8-2,1 kilo
Hekking: Reir på hylle i bratt fjellvegg
Føde: Fjellrype og lirype, andre fugler, smågnagere