– Eg gler meg over at vi no har oppretta den andre nasjonalparken med store marine naturverdiar. Eit fantastisk natur- og kulturlandskap på Vestfoldkysten blir sikra for våre komande slekter, sa miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) da Færder nasjonalpark ble opprettet i 2013.

Men sikrer denne nasjonalparken egentlig vern av naturen for kommende slekter?

En skygge av seg selv

Det er ikke lenge siden Norge begynte å opprette nasjonalparker i havet. I 2009 ble Ytre Hvaler nasjonalpark i Østfold åpnet, og i 2016 var Raet nasjonalpark i Agder et faktum. Dette er sårbare områder som ligger i Oslofjorden og Skagerrak, som er sterkt preget av mange tiår med overfiske, store kloakkutslipp og avrenning fra jordbruket.

For hundre år siden var disse farvannene fulle av fisk. Det var store haier som brugde og håkjerring, hvaler jaktet på tallrike stimer av sild og brisling, og det var store bestander av kysttorsk og en rekke andre viktige fiskeslag. Nå er disse sjøområdene nesten tomme for fisk. De er kun en blek skygge av hva de en gang var.

Likevel er vernet her så dårlig at det ikke kan kalles vern. Det slår Havforskningsinstituttet fast i sin rapport Marint vern fra 2021. Der står det at «ingen av de norske marine nasjonalparkene (med mulig unntak for Jomfruland nasjonalpark) innfrir kravene for å melde inn sine sjøområder som marine verneområder.»

Årsaken er enkel. Det er ikke innført forbud mot den viktigste årsaken til krisen i havet: industrielt fiske.

Samfoto

– Folk blir sjokkert

Erling Svensen er naturfotograf, forfatter og en svært erfaren dykker med mer enn fem tusen dykk bak seg. I 2011 var han med og lagde en bok om Ytre Hvaler nasjonalpark. Han ble svært overrasket da han leste verneforskriften for området.

– Jeg måtte spørre meg om det faktisk er noe som ikke er lov å gjøre i sjøen innenfor vernegrensene, sier Svensen.

– Dette er ikke vern. Man kan bunntråle og fiske like mye inne i nasjonalparken som utenfor. Jeg tror ikke det norske folk er klar over dette. De tror at naturen i nasjonalparkene er vernet. Slik er det ikke, og folk blir sjokkert når jeg reiser rundt og forteller om dette i mine foredrag, sier Svensen.

Bunntråling i vernet natur

Bunntråling foregår på den måten at trålerne trekker tunge fiskenett langs havbunnen. Det er tillatt i alle områder som er dypere enn 60 meter, bortsett fra noen vernede områder med koraller. Metoden ble introdusert på begynnelsen av 1900-tallet og ble gradvis det viktigste fisket i Oslofjorden og Indre Skagerrak. Nå som nesten all fisken er borte fra disse områdene, er det stort sett reker det tråles etter.

– Bunntråling har flere negative effekter, fortalte Even Moland, forsker i Havforskingsinstituttet, under et seminar om Oslofjorden sommeren 2022.

– Det fører til reduksjon av arter, oppgraving av sediment, endring i den biokjemiske syklusen ved bunnen, og det truer det marine økosystemet, sa Moland.

Han fortalte at det tar tid før skadene etter bunntråling blir reparert. Det kan gå opptil 20 år før både bunndyr og fiskebestander er tilbake.

Kun 3,6 prosent «vernet»

Havforskningen har lenge varslet om den negative utviklingen i havet, og vern er utpekt som et av de viktigste tiltakene. I 2010 ble verdens land enige om at 10 prosent av havet skulle vernes innen 2020. Det tok noen år før Norge kom i gang med vernet, og 2020 kom og gikk uten at vi var i nærheten av å nå målet. I 2022 har Norge i alt 16 marine verneområder, i tillegg til fem nasjonalparker, som til sammen utgjør 3,6 prosent av norske havområder. Dette gjelder kun innenfor 12 nautiske mil. Hvis man tar med alle norske havområder, er vernet kun 0,5 prosent.

Alle de marine verneområdene er meldt inn til FN i den strengeste kategorien, IUCN Ia, mens nasjonalparkene er plassert i kategori II. Det er Verdens naturvernunion (IUCN) som har beskrevet de ulike nivåene av vern. For å kunne innfri kravene til det sterkeste vernet skal menneskelig aktivitet og påvirkning være strengt kontrollert og begrenset. Det skal også være forbud mot fiske, fangst, utvinning og innsamling av ressurser. Også vern i kategori II forutsetter forbud mot alle typer fiske, fangst og utvinning, bortsett fra fiske som er knyttet til forskning.

Jo Straube, Naturvernforbundet

– Fører FN bak lyset

Selv om FN får opplyst at de norske verneområdene er sterkt vernet, er virkeligheten ute på sjøen en ganske annen. Både i marine verneområder og nasjonalparker foregår det et omfattende fiske.

– Regjeringen kan ikke fortsette å føre FN bak lyset, sier Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet.

– Dette er juksevern, og det er nå ett år siden Havforskningsinstituttet meldte fra om det. Vi vil utfordre klima- og miljøministeren til å innføre sterkt vern med forbud mot fangst og fiske i alle verneområdene i havet, sier Schulze.

Naturvernforbundet mener at det begynner å haste med å få opprettet verneområder som faktisk beskytter livet i havet. Skagerrak, Oslofjorden og fjorder og kystområder langs hele norskekysten er utarmet etter mange tiår med overfiske, utslipp og andre menneskelige påvirkninger. En rekke fiskeslag har blitt lokalt utryddet, og mange bestander er nå svake.

Industrielt fiske i vernet natur Havforskningsinstituttet har gått gjennom fiskeaktiviteten i nasjonalparkene i Skagerrak og Oslofjorden og kan i sin rapport dokumentere utstrakt bunntråling. Et kart med gps-sporing i perioden fra 2011-2019 viser at nasjonalparkene er gjennomtrålet på kryss og tvers, på samme måte som havområdene utenfor verneområdene.

En gjennomgang NRK gjorde i 2021 viser at det foregår et omfattende fiske i de marine verneområdene. I minst fem av dem foregår det yrkesfiske, ifølge NRK.

– Et spill for galleriet

– Norske regjeringer må slutte å kritisere land som hogger regnskog eller ikke tar vare på tigere og andre utrydningstruede dyr. Vi kan ikke uttale oss om andre land når vi behandler vår egen natur på en så elendig måte. Vernet vårt er bare et spill for galleriet, sier Svensen.

Han har dykket over hele landet og sett store endringer i løpet av de 46 årene han har holdt på, og det er få som kjenner norske farvann bedre enn ham.

– Det har blitt mye mindre fisk, og det gjelder alle slag, med unntak av pelagisk torsk og sild. Tidligere så vi veldig mye lyr, sei, lange og breiflabb. Nå er det svært lite igjen, og vi har fått algevekst og trådalger som tar over store områder, forteller Svensen.

Dra på Lopphavet!

I juni 2022 fikk Norge et nytt marint verneområde, i Lopphavet i Troms og Finnmark fylke. Dette er det første som er vedtatt av regjeringen Støre, men det er ennå ikke meldt inn til FN eller plassert i en av IUCNs vernekategorier. Hvordan blir livet i Lopphavet beskyttet av dette vernet? Natur & miljø har gått gjennom verneforskriften, og det begynner ganske bra. Det står at ingen må foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Men så kommer det en lang liste med unntak og «dispensasjonsbestemmelser». Her er noen av dem.

Vernebestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:

– høsting av viltlevende marine ressurser

– plukking av skjell

– fiske i samsvar med lakse- og innlandsfiskloven

– jakt og fangst

– ferdsel og oppankring med båt eller andre fartøyer

Selve vernebestemmelsene dekker ti linjer i forskriften, mens det trengs over førti linjer for å få med alle unntakene og dispensasjonsbestemmelsene. Resultatet er at heller ikke dette vernet gir skikkelig beskyttelse mot fisket og fangsten som rammer det sårbare livet i sjøen.

Natur & miljø har bedt klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) om å svare på hvorfor industri-elt fiske og bunntråling er tillatt i flere nasjonalparker i dag. Han overlot oppgaven til statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp), som i sin tur ikke svarte på spørsmålet:

– Som hovedregel er bruk av bunntrål forbudt innenfor territorialgrensen ved 12 nautiske mil, men det er samtidig ulike unntak fra dette utgangspunktet, skriver Øren Heen til Natur & miljø.

– Det er avdekket at Norge har meldt alle marine verneområder inn til FN i IUCNs strengeste kategori, 1a. Hvorfor er det marine vernet meldt inn i denne kategorien?

– Miljødirektoratet har valgt å rapportere vernet innenfor den kategorien som er vurdert å treffe best totalt sett. Det pågår for tiden en prosess, ledet av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet, der man blant annet ser på en mer systematisk tilnærming til rapportering internasjonalt av Norges bidrag til å oppfylle målene om bevaring av marin natur, svarer Øren Heen.