De hadde sett mektige fosser bli lagt i rør, kraftgater skjære seg gjennom urørt natur og urskoger bli hogd. De hadde kjempet, skrevet, presset på, lengtet og drømt. Likevel måtte ildsjelene i Norges Naturvernforbund konstatere at nesten femti års arbeid ikke hadde sikret landet en eneste nasjonalpark.

– Vi sørger over at landet ennå ikke har funnet utvei til å avsette en eneste nasjonalpark, ja ikke engang til å sikre den fortsatte eksistens av de små flekker av tilsynelatende ekte «urskog» som vi ennå har i behold, skriver tidligere leder i Naturvernforbundet Fridtjov Isachsen i årsmeldingen fra 1956.

Norge akterutseilt

Og norske naturvernere hadde god grunn til å være misfornøyde. Allerede i 1872 ble verdens første nasjonalpark opprettet i Yellowstone i USA. Før århundreskiftet hadde også Canada, Australia og New Zealand etablert store nasjonalparker. I Europa var Sverige først ute, men også Sveits, Spania, Italia, Island, Nederland, Finland og tolv andre europeiske land hadde egne nasjonalparker på 1950-tallet. Det samme gjaldt en lang rekke land i Afrika og Asia. På alle kanter var Norge omgitt av land som hadde kommet mye lenger i vernearbeidet. Det var tungt å bære.

– Har vi i det hele gjort noe videre for å verne om norsk natur, spør Naturvernforbundets sekretær Osmund Langtvet.

Skrev ny lov

Det skulle faktisk vise seg at Naturvernforbundet hadde gjort veldig mye, og det startet i 1947. Da begynte en gruppe fra kretsforeningen på Østlandet å arbeide med et utkast til ny naturvernlov. I flere tiår hadde forbundet forsøkt å få opprettet nasjonalparker, men den gamle loven var ubrukelig til formålet. Og mens landene rundt oss fikk vernet tusenvis av kvadratkilometer, kunne norske naturvernere bare skryte av mindre naturreservater. I 1954 ble den nye naturvernloven vedtatt. Endelig hadde forbundet fått verktøyet som manglet.

Men nasjonalparkene kom ikke uten kamp.

– Der kjempes for å bevare urørt det sentrale Jotunheimen med Gjende, Rondane-området, Børgefjell, fjelltrakter i Salten, urskogen i Pasvik (…) Men overalt støter man på motstand – fra myndighetene, fra bygdene, fra industrien, står det i årsmeldingen fra 1958.

Vendepunkt

Den 21. desember 1962 var seieren et faktum. Og hvilken seier! 575 kvadratkilometer med herlig fjellnatur i Rondane var sikret for ettertiden. Allerede året etter ble 1000 kvadratkilometer i Børgefjell Norges nasjonalpark nummer to. I 1964 la Statens Naturvernråd frem en plan for nasjonalparker i Jotunheimen, Pasvik, Saltfjellet, Femundsmarka og 10 andresetder. Det tok litt tid, men én etter én ble de vernet, alle sammen.

– Rondane var et vendepunkt. Det var gått seksti år siden det for første gang ble foreslått å opprette en nasjonalpark her til lands, så det var på høy tid, sier forfatteren og naturverneren Bredo Berntsen.

Folket våkner

Berntsen ble medlem i Naturvernforbundet da de første store nasjonalparkene ble vernet. Han forteller om en brytningstid, da miljøengasjementet våknet i det norske folk.

– Da var noe i tidsånden. Rachel Carson ga ut boken Silent Spring om miljøgifter i 1962, og folk begynte å forstå hva vi var i ferd med å gjøre med naturen. Samtidig gikk Naturvernforbundet fra å være en vitenskapelig organisasjon dominert av professorer til å bli en folkebevegelse. Vi fikk vår første generalsekretær, Magne Midttun, og han forsto å popularisere budskapet. Det var ikke lenger bare professorer som snakket over hodet på folk. En snøball hadde begynt å rulle, forteller Berntsen.

Snøballen ruller

Og den rullende snøballen utløste et skred av innmeldinger. Fra 1963 til 1965 økte medlemstallet med fire hundre prosent til 5699 medlemmer. Det var bare starten. I årene som fulgte meldte tusenvis seg inn. Og i 1964 ble kronprins Harald Naturvernforbundets høye beskytter. Snøballen rullet, den vokste og vokste. Og Naturvernforbundet sto på terskelen av noe helt nytt i kampen for norsk natur. Norske naturvernere var i ferd med å bli aksjonister. De skulle snart ta i bruk helt nye metoder i kampen for urørt natur. Mer om det i neste kapittel i historien om Naturvernforbundet.