Siden Hansen fikk låne Videonors dedikerte forbindelse fra Bergen til New York, kunne besøket gjennomføres uten en klimaskadelig flyreise. NHH-professor Gunnar Eskeland var hyret inn som «djevelens advokat». Flere miljøpolitikere fikk drøftet ideen om karbonavgift til fordeling. Diskusjonen medførte at djevelens advokat til slutt oppfordret politikerne til å innføre «Karbonavgift til fordeling» i Norge. 

FNs klimarapport publisert i september 2013 viser at uten atskillig sterkere tiltak går verden mot en global oppvarming som vil få katastrofale følger for helse og miljø. Store utslippskutt må skje lenge før 2020, da en global avtale kanskje kommer på plass. Hvis ikke vil målet om å begrense oppvarmingen til maksimum to grader vanskelig kunne nås. Det haster derfor med tiltak som kan gi betydelige utslippsreduksjoner uten en global avtale. Systemet «Karbonavgift til fordeling» som James Hansen foreslo alt i 2009, er en slik mulighet.

Onsdag 5. februar 2014 fikk flere heldige bergensere møte klimaforskningens «grand old man» og Sofieprisvinneren fra 2010, James Hansen. Hansen deltok direkte fra New York i en samtale med Hanna Marcussen fra Miljøpartiet De Grønne, Heikki Holmås fra Sosialistisk Venstreparti, Ola Elvestuen fra Venstre, Gunnar Eskeland fra Norges Handelshøgskole og Anders Ekeland (på bildet under) fra Statistisk Sentralbyrå hos Naturvernforbundet Hordaland. Politikerene var positive til karbonavgift, men det var uenighet om hvordan inntektene fra avgiften best skulle benyttes. Flere av de 80 frammøtte fikk stilt spørsmål til direkte James Hansen og fikk diskutert saken med paneldeltakerene i salen.

Anders Ekeland gav en rask innføring i hva «klimaavgift til fordeling» innebærer. For å stabilisere klimaendringene må bruken av fossilt drivstoff fases ut i løpet av to-tre tiår. For å få dette til foreslår Hansen at det legges en avgift på fossilt drivstoff som, i motsetning til dagens CO_{2 –}avgift øker tilstrekkelig fra år til år. Avgiften betales ved produksjon eller import av fossilt brennstoff og kreves inn av et land eller en stat.  Alle inntektene som avgiften genererer, skal betales tilbake til innbyggerne med et likt beløp til hver enkelt. Eksempelvis kan en slik avgift utgjøre noen få kroner i prisen på bensin og diesel, og tilbakebetalingen kan utgjøre cirka 10000 kroner per person. Slik vil alle som forbruker lite og handler klimavennlig, tjene på systemet. Ordningen er alt innført med godt resultat i provinsen Britisk Columbia, Canada.

James Hansen pekte på det store gapet mellom hva vitenskapen har vist må gjøres for å forhindre en klimakrise og det politikerne i praksis er villige til å gjøre. Han understreket at så lenge fossilt brennstoff er billigere enn fornybar energi, vil det bli brukt. En karbonavgift til fordeling kan bidra til å endre dette. I USA er det flere politikere, også blant republikanerne, som er positive til et slikt system. Politikere på toppnivå i EU har også uttrykt seg positivt, men siden avgifts- og klimapolitikk er forskjellig i ulike land innen EU, må det helst innføres på landsnivå. Han oppfordret derfor Norge om å bli et foregangsland for å teste ut systemet.

Hanna Marcussen (MDG) spurte om en internasjonal avtale om karbonavgift til fordeling ville føre til at Norge måtte senke dagens karbonavgift. På dette repliserte Hansen ”Jeg tror Norge kan beholde sin CO2 avgift og legge karbonavgift til fordeling på toppen, fordi dere har råd det.”

Gunnar Eskeland (avbildet over), professor ved Norges Handelshøgskole, sa innledningsvis at systemet passet spesielt godt i USA, siden dette ikke representerer en skatteøkning. Alt som innkreves blir tilbakebetalt. Han mente at også i Norge vil dette greit kunne innføres. Det er et enkelt økonomisk incitament som vil føre til at folk forstår at det lønner seg å være miljøvennlig.     

Av politikerne var Hanna Marcussen den som umiddelbart var mest positiv. MDG har programfestet at en slik karbonavgift til fordeling bør innføres. Dagens CO2-avgift er alt for lav til å ha betydning for forbruk og utslipp. Hun la vekt på at en ny avgift må komme på toppen av dagens CO2-avgift og vil da bli et viktig tiltak for å vri forbruket i miljøvennlig retning.

Ola Elvestuen (V) (avbildet over) og Heikki Holmås (SV) var også positive. Begge mente at CO2-avgiften med fordel kan økes, og at det kan finnes et system for at en del av dette tilbakebetales den enkelte, eksempelvis over skatteseddelen. Ola Elvestuen ga uttrykk for at det var andre formål han heller ville bruke pengene på enn å utbetale dem som en lik sum til alle landets innbyggere. Heikki Holmås tok ikke direkte stilling til dette, men påpekte at pengene kunne i stedet brukes til å høyne bunnfradraget, noe som ville være mest positivt for lavtlønnede. Som Marcussen la de begge ellers vekt på et grønt skatteskifte for å stimulere til mer miljøvennlig forbruk.

Gunnar Eskeland var den som til slutt høstet mest applaus da han gav klart uttrykk for at Norge bør ta oppfordringen fra James Hansen på alvor og innføre systemet i Norge. Et økonomisk incitament som dette er viktig for at folk flest skal legge om mot en mer klimavennlig livsstil.

———–

For mer informasjon kontakt: Gabriel Fliflet 47317451 eller Sivert Straume 93659467 i klima- og transportgruppen og styret til Naturvernforbundet Hordaland.