– Skal vi kutte mer enn de 40 prosentene vi har lovet, trenger vi en mekanisme der internasjonale tiltak bidrar med mer. Hvis vi skal oppnå målet om klimanøytralitet, som vi har hatt enighet om i Norge siden 2008, må vi ha regler, sa Erna Solberg.

Kutter lite hjemme
Satsingen på klimakutt gjennom regnskogbevaring blir i dag ikke godskrevet Norges klimaregnskap. Kuttene kommer i tillegg til Norges eget klimamål, som oppfylles ved kvotekjøp. Når det gjelder kutt på hjemmebane er Norge i bakleksa, og har økt sine utslipp med 3,5 prosent siden 1990. Mye av dette skyldes oljesektoren, og mange tror Norges våte drøm er et system der klimakutt i utlandet som tilsvarer utslippene vi har hjemme gjør oss i stand til å opprettholde høy aktivitet på norsk sokkel.

Blindspor
Miljøorganisasjoner og miljøopposisjonen mener «klimanøytralitet» er et blindspor. De frykter at «klimanøytralitet» er verktøyet som skal sikre at oljeutvinningen fortsetter, og nå med klimastempel.
«Det er en posisjon som er skreddersydd for at Norge skal fortsette å være en oljenasjon, og at Tine Sundtoft kan fortsette å si at «å la olja ligge er et sidespor». For det er det netto-null (eller klimanøytralitet, red.anm) betyr. At Norge kan fortsette å åpne nye havområder, gå enda lengre nord, og la oljenæringa slippe til overalt langs kysten vår», skriver Silje Lundberg, nestleder i Naturvernforbundet, på sin klimablogg fra Paris.
– Nå har Erna sluppet katten ut av sekken. Å bytte regnskogmilliarder inn i klimakvoter er skreddersydd for oljenasjonen Norge, sier Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til Bergens Tidende.

Ikke enighet i Paris
Det forventes ikke at det blir enighet i Paris om nye kvotesystemer eller andre markedsbaserte tiltak som skal kunne brukes under et nytt klimaregime. Derfor vil ikke Norge blokkere en avtale som ikke har slike tiltak klare. Men hvis man mot formodning skulle legge frem en avtale som blokkerer for fremtidige markedstiltak vil ikke Norge kunne godta dette, sier politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet.
– Vi kan ikke akseptere en avtale som AKTIVT utelukker marked. Der står vi sammen med de aller fleste andre land. Det er bare en håndfull land som har fremmet eller støttet forslag om at det ikke skal være adgang til markedsbasert samarbeid og vi klarer ikke å se for oss et utfall i Paris hvor disse få vinner frem. Vi ønsker en avtale som fremmer samarbeid. Den bør ha tydelig tekst som åpner for markedsbasert samarbeid, skriver Holte i en e-post til Natur & miljø.