Og mest av alt reiser vi med bil – faktisk har bruken av personbil blitt mer enn femdoblet i løpet av de siste 40 årene. Flyreisene har økt med 65 prosent fra 2000 til 2019, og økte raskest av alle transportmidler før pandemien.

Dette gir konsekvenser for natur og miljø. Større og bredere veier med gigantiske kryss, næringsområder, skjæringer og fyllinger. Flyplasser med flere rullebaner, større terminalbygg og mer parkeringsareal. Veier deler opp sammenhengende naturområder i mindre biter, gir nedbygging av myrer og gjenfylling av våtmarksområder. Bilene som kjører oppå veien sprer sot, partikler og mikroplast. Og alt dette støyer.

Tre flyplassprosjekter

Tre flyplasser er planlagt bygd eller utvidet i den nærmeste fremtid: Bodø, Mo i Rana/Hauan og Evenes. Hauan er en ny stamflyplass for Helgeland, der det frem til nå kun har vært kortbaneflyplasser. Samtidig er Helgelandsregionen et område som, med noen mindre utbygginger, kunne ha vært betjent med nattog direkte til og fra Oslo.

«Vi vil karakterisere denne totale mangelen på å ta lokalt ansvar for Norges CO2-forpliktelser som et svik mot ungdommen og neste generasjoner. En storflyplass er heller ikke forenlig med Rana kommunes egen plan for klima og energi. Skrinlegg Hauanprosjektet, det er ingen skam å snu. Det er derimot en skam å fortsette», skrev Naturvernforbundet i Rana i et leserinnlegg i 2019.

Flyplassprosjektet på Evenes er også omstridt. Dagens flyplass ligger midt i et verneområde. «Vassdraget har stor betydning for våtmarksfugl, både under trekk vår og høst og som hekkeområder om sommeren. Det er få andre kjente vassdrag med så store naturverdier», skriver Statsforvalteren i Nordland om området.

«Nedbygging og ødeleggelse av naturområder utgjør den aller største trusselen mot arter og natur i Norge. Våtmarksområdene rundt Evenes er internasjonalt vernet, og det er en selvfølge at disse må spares og skjermes ved utbygging og drift», mente Naturvernforbundets Baard Mikalsen, Bjørn Økern og Silje Ask Lundberg i et leserbrev i 2019.

Rullebane og motorvei

Før valget sa Senterpartiet at de ville skrinlegge planleggingen av en ny rullebane på Gardermoen. Det fikk de ikke gjennomslag for i Hurdalsplattformen, regjeringserklæringen mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Men de er på gli: Det såkalte vestre alternativ skal skrinlegges, og det skal nedsettes et utvalg som skal se på behovet. Kanskje får Naturvernforbundet gjennomslag for å stanse den tredje rullebanen, som ville ha sementert norsk flyavhengighet, likevel?

Men regionen rundt Gardermoen slipper ikke unna store, naturødeleggende veiutbygginger, de heller. På E16 mellom Kløfta og Kongsvinger er det allerede bygd firefelts motorvei store deler av veien, for 100 kilometer i timen. Nye Veier, som nå har ansvar for prosjektet, foreslår å bygge en ny motorvei for 110 km/t i en helt ny trasé, noe som vil gi to parallelle motorveier på en lang strekning i retning Kongsvinger. Et av alternativene går rett ved elvemøtet mellom Vorma og Glomma, et sted av stor betydning for innbyggerne i regionen. Her ligger også Nes kirkeruiner, der Naturvernforbundet møtte opp for å protestere mot planene i høst sammen med politikere og den lokale aksjonsgruppen Redd Elvemøtet.

– Vi vil i hvert fall ikke ha motorvei på et sted som dette, som er viktig for folkehelse, kulturminner biologisk mangfold og vannmiljø i en blanding som er helt unik på nasjonalt nivå, sa Åse Birgitte Skjærli i aksjonsgruppen på arrangementet, som fant sted før valget.

Motorvei? Her?

Et fellestrekk med motorveiutbyggingene som skjer, er at de har hatt støtte i lokalmiljøet frem til byggestart. Først da har folk fattet konsekvensene av utbyggingene. Både i Mandal i sør og på Berkåk i Trøndelag sier folk det samme: Alle ville ha ny vei, men da de skjønte omfanget av naturødeleggelser, da snudde stemningen.

– Da Nye Veier lovte en plan om å legge veien bort fra sentrum, var alle fornøyde. Da var det snakk om 2/3-felts vei med 90 km/t, men plutselig ble planene forandret. Det har nok vært på høring, men det har gått så stillferdig for seg at jeg tror de færreste var klar over endringen. Det skulle bli fire felt, 110 km/t. Folk sier: Hva i all verden skal vi med firefelts motorvei med 110 km/t oppi her? Jeg er i sorg, rett og slett. Det er mange som ferdes her, og å passere nå, det er vondt, sier Helga Gilberg, beboer på Berkåk, til Naturvernforbundet.

Nå skal det bli slik firefelts vei hele veien fra Kristiansand via Stavanger til Bergen, uten ferjer. Det planlegges slik vei gjennom hele det sentrale Trøndelag, fra Ulsberg via Trondheim til Åsen, med mulig forlengelse mot Steinkjer. Likedan på E6, fra nord for Hamar til Mjøsbrua, og deretter videre forbi Lillehammer. Den planlagte ferjefrie veien mellom Molde og Ålesund, og ny vei mellom Kongsberg og Notodden, planlegges også som firefelts motorvei. Naturvernforbundet protesterer mot alle disse planene, og ønsker satsning på elferjer, opprustning av dagens veier og utbygging etter en standard som minsker inngrepene og trafikkveksten. De ønsker også et forbedret kollektivtilbud, og en bevisst politikk for å redusere transportbehovet.

Denne artikkelen ble først publisert i Natur & miljø 2-2021.