Gi opp impulsshopping

Vi drar mer og mer klær inn i huset. Mange plagg blir aldri brukt før de havner hos Fretex eller i søpla. Billige klær gjør det fristende å dra kortet, selv om du ikke er helt sikker på om plagget kommer til å bli brukt.

Velg bytting, brukt eller redesign

Brukte klær finnes overalt. Det finnes etter hvert mange bruktbutikker og designere som pynter på gamle klær. «Third hand», «vintage», «redesign» – kall det hva du vil. Det er miljøvennlig. Bor du langt fra bruktbutikker? Da kan du invitere til byttekveld på Den store klesbyttedagen eller besøke nettstedet bloppis, Tise eller klesbytteappen Swancy.

Sy om og/eller reparer klærne dine

Har du klær liggende i skapet som du ikke bruker? Klær som kun mangler en knapp, har gått litt opp i en søm, eller som du bare er lei av? Først av alt; små reparasjoner kan de fleste gjøre. Det finnes i dag mange DIY filmer om det meste på YouTube, man kan og levere inn til reparasjon til for eksempel Repairable eller Ta vare på det du har. Og hvorfor ikke sy om dine egne klær?  Lurer du på hvordan? Du kan få inspirasjon på Jenny Skavlans blogg. Ikke alle syprosjekter trenger å være ambisiøse: Det å sy i en knapp eller fjerne loen fra en genser kan og gi klærne dine lengre levetid.

Kjøp kvalitet

Klær har varierende kvalitet. Kjøper du kvalitetsklær er det større sannsynlighet for at du blir fornøyd med plagget siden kjøpet er mer veloverveid, plagget vil holde lenger og du vil kunne bruke plagget lenger før det må kasseres. Dyre klær er ikke ensbetydende med kvalitet, men klær av en viss kvalitet må man ofte gi litt mer for. Materiale påvirker og levetiden til plagget. 

Velg naturfibre og norsk ull

Naturmaterialer er mer miljøvennlige enn syntetiske. Syntetiske klær bidrar til utslipp av mikroplast ved vask og bruk og lukter raskere. De produsere og ofte av plast som kommer fra olje. Klær av naturfibre som bomull, lin, silke, skinn og ull er bedre for miljøet. Særlig ull må sjeldnere vaskes, det holder ofte å lufte de, og flekker kan lett fjernes med klut, så trenger man ikke vaske hele plagget. Norsk ull er et godt valg for miljøet, den kan klø litt, men egner seg godt som mellomlag. 

Vær merkebevisst

Se etter miljø­- og økologimerker på klærne når du handler. Det finnes en rekke forskjellige merkeordninger.

Svanen, EU-blomsten og GOTS sertifiserer hele produksjonsprosessen. GOTS krever at bomullen er økologisk produsert, mens Svanen og EU-blomsten krever at henholdsvis 10 og 5 prosent av naturfibrene i plaggene kommer fra økologisk produksjon. Fairtrade-merket og mange økologimerker viser at råvareproduksjonen (bomullen) er sertifisert, ikke hele plagget.

Unngå fluormiljøgiftimpregnerte allværsklær

Allværsklær – klær som både er vann- og skittavstøtende og pustende – er ofte impregnert med fluorholdige stoffer som kan skade miljøet. Les mer om miljøskadelige fluorstoffer i vår rapport (PDF). Det finnes nå noen allværsklær-merker uten fluormiljøgiftimpregnering.

Miljøbevisst klesvask

Miljøbelastningen fra klær fortsetter når den er i hus hos deg også. Bruk klærne en dag til, bruk svane- eller NAAF-merket (Norges Astma- og Allergiforbund) vaskemiddel, vask på lavest mulig temperatur, fyll maskinen helt opp og unngå tøymykner er de viktigste rådene.

Les mer: Skitne klær – rapport om etisk, bærekraftig tekstilproduksjon fra ForUM og Naturvernforbundet.

• Les mer i vårt tips om bærekraftig klesvask