Klimaendringer og helse
En stor helsefare ved global og lokal oppvarming er økt utbredelse av vektoroverførte sykdommer, altså sykdommer som overføres av en bærer som for eksempel mygg, flått eller snegler.
En merkbar konsekvens av klimaendringer i Norge kan bli at nye arter kommer til, eller at arter som allerede finnes i deler av landet, sprer seg. Når disse artene kan overføre sykdommer eller framkalle allergier, kan slike endringer i biomangfoldet få konsekvenser for nordmenns helse.
I Norges natur er skogflåtten den mest alvorlige bærer av sykdommer. En vanlig infeksjon i Norge er Lyme borreliose. I 2008 fikk 345 nordmenn denne diagnosen. Symptomer kan være slapphet, muskel- og leddsmerter, lokale lammelser og hudforandringer.
Flåtten er i dag utbredt på de stedene i Norge som har 176–180 eller flere vekstdøgn, hovedsakelig langs kysten i hele Sør-Norge. Mot år 2100 ventes vekstsesongen å bli betydelig lengre, både i Sør-Norge og i Nord-Norge. Dette vil kunne føre til at flåttsesongen i Sør-Norge forlenges, og at deler av Norge som til nå ikke har hatt flått, vil få det: Flåtten vil trekke innover i landet og nordover. Mot 2100 ventes flåtten å ha reist helt nord til Troms.
Nye arter?
Klimaendringene kan også legge forholdene til rette for at nye arter kommer til Norge. Et eksempel på en art som kan komme i løpet av århundret, er den asiatiske tigermyggen. Denne myggen vil ha minst 500 millimeter nedbør årlig, og den ønsker ikke gjennomsnittlige kuldegrader i januar. I dag er det bare Sørvestlandet som så vidt tilfredsstiller disse kravene, men utover i århundret vil dette trolig gjelde også områdene langs sørlandskysten og Oslofjorden, Trøndelag og sørlige deler av Nordland.
– Denne myggen er nært beslektet med gulfebermyggen, og den kan spre denguefeber. Det er vanskelig å hindre at den sprer seg, sier avdelingsdirektør Preben Ottesen i Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Lengre pollensesong
Ved et varmere klima kan blomstring og løvspring komme tidligere enn før, noe som allerede ser ut til å være tilfelle. Økte temperaturer har til nå bidratt til å forlenge de ulike pollensesongene i Europa, og fra pollenregistreringer i de ulike landsdelene i Norge ser man også en indikasjon i retning av tidligere start på pollensesongene, særlig i sesongene etter 1997.
Et varmere klima vil kunne føre til introduksjon av nye arter som frigjør pollen som allergikere reagerer på. Spesielt fryktet er etablering av Beiskambrosia, en opprinnelig amerikansk plante beslektet med burot som har ekspandert kraftig i Sentral-Europa, og i varme år er i stand til å frø seg også i de sørligste områdene av Sverige.
Beiskambrosia frigjør et av de mest betydningsfulle allergenbærende pollentypene på verdensbasis. Den kan forårsake astma dobbelt så ofte som øvrige pollenallergier og har en stor pollenproduksjon, hovedsakelig i august og september. Planten kan dermed forlenge pollensesongen for mange allergikere.
Les mer om sykdommer og klimaendringer i Norge (pdf).
(Kilde: www.nou-klimatilpassing.no)