Brasil var stolte og glade for å kunne invitere til nok et klimatoppmøte – 33 år etter COP i Rio de Janeiro. Med president Lula da Silva i spissen manglet det verken på initiativer eller ambisjoner – det ble invitert til et “Global Mutirão” eller en global klimadugnad. Likevel skulle ikke oppgaven bli bare enkel.

At det er komplisert å få alle verdens land til å bli enige om hvem som skal gjøre hva og hvor mye i den sårt tiltrengte klimadugnaden, sier seg selv.

Men også rent praktisk ble det noen humper i veien for møtet i Regnskogen. Kraftige regnskyll gjorde mange møtedeltagere våte på beina, også innendørs. Dette er for så vidt helt normalt i Amazonas-hovedstaden. Men at det også skulle bryte ut en brann inne i den enorme møtehangaren var det ingen som hadde forutsett. Heldigvis fikk man fort kontroll på brannen, og ingen ble alvorlig skadet. Likevel ble brannen en kritisk tidstyv på toppmøtets nest siste dag. Og ikke minst; et symboltung hendelse etter to uker med vanskelige klimaforhandlinger.

Ikke den framgangen vi håpet på

Forhandlingene startet med en tydelig erkjennelse: dagens planer er langt fra nok til å nå Parisavtalens temperaturmål.  

Derfor har mye av toppmøte dreid seg om å lukke gapet i lands klimaplaner og fastslå veier for å implementere tiltak – og særlig bli enige om veien mot en rettferdig, fossilfri framtid. Det gikk ikke helt som håpet.

Mens mange land og organisasjoner presset for ambisiøse vedtak for som tok gamle lovnader et skritt videre, satt andre land foten ned for det de så på strenge forpliktelser. Slutterklæringen for klimatoppmøte endte derfor uten referanser til fossile brensler eller et «veikart» mot fossil utfasing, som mange håpet på. Det er ble heller ikke store framgangen for beskyttelse av skog, særlig regnskog, i forhandlingene – noe som særlig skuffet brasilianske utfolkgrupper.

Likevel kom det en liten karamell på slutten; Brasil initierer to veikart på egenhånd, ett på beskyttelsen av skog og ett for fossil utfasing, og inviterer de som vil til å være med. Hvordan dette vil forme seg, gjenstår å se.

Veikart for fossilfri famtid 

En kjernekampanje under forhandlingene har vært behovet for et tydelig og forpliktende veikart for å fase ut fossile brensler. Mot slutten var det over 80 land, inkludert Norge, som stilte seg bak krav om et slikt veikart som skulle ta den gamle lovnaden om «omstilling vekk fra fossile brensler» videre, fra toppmøte i Dubai. Colombia og Brasil har særlig stått i spissen for initiativet.

Det er ikke bare snakk om å kutte kull, olje og gass, men om å gjøre det på en måte som ikke skaper sosial og økonomisk uro, og som gir utviklingsland nødvendig finansiell støtte. 

Dessverre ble det lite enighet, og misnøyen blir større og større for blokkeringen fra store oljeproduserende land. Ifølge data fra Kick Big Polluters Out er over 1 600 fossillobbyister akkreditert til COP30, mer enn delegasjonene fra de ti mest klimautsatte landene til sammen.  

Norge må ta større grep på hjemmebane

Norge har vært tydelig på at det støtter den globale dugnaden, men har holdt seg litt på gjerdet i forhandlingene om veien framover for fossile brensler. De ville ikke fremme et ultimatum, slik som mange andre vestlige land tok til orde for, som Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

Utenfor de offisielle forhandlingene inviterte Colombia land til å signere en ikke-bindene erklæring for fossil utfasing – land fra både globale nord og sør ble med, men Norge holdt seg utenfor. Colombia og Nederland inviterte også til den første internasjonale konferansen for fossil utfasing. Vi mener Norge bør bli med på dette, og ta sitt ansvar som oljenasjon.

Selv om framgangen ikke var stor på toppmøtet i år, er det likevel mange forpliktelser som må levers på på hjemmebane – blant annet egne klimamål. Norge må levere kraftigere utslippskutt og sikre at omstillingen skjer rettferdig også i norsk økonomi og samfunn, ikke bare gjennom internasjonale løfter. 

Under klimatoppmøtet i Brasil, har det norske sivilsamfunnet vært representert med flere organisasjoner, som har minnet den norske delegasjonen om nettopp dette.