Klimatoppmøtet 2018 (COP24) – Katowice, Polen

Klimatoppmøtet i Katowice går mot slutten! Blir landene enige om en regelbok for Parisavtalen? Og hva vil den inneholde? Vil den hjelpe verden med å kutte utslipp?

By Kristian

28.11.2018 10:05 | Sist oppdatert: 01.08.2022 14:13

De viktigste tingene som alle land, og spesielt rike land som Norge, må jobbe for i Katowice er at:

– Alle land øker sine ambisjoner for nasjonale utslippskutt i tråd med klimarettferdighet og vitenskap
– Spesielt rike land bidrar til å styrke internasjonal klimafinansering for den globale klimadugnaden
– Verden får på plass en rettferdig og solid regelbok for Paris-avtalen som støtter sterkere ambisjoner.

Naturvernforbundet deltar på klimatoppmøtet i Katowice, og sammen med Regnskogfondet har vi laget et forventningsdokument for pressen og alle interesserte. På denne siden finner du mer om:

Nyheter fra Katowice
Ressurser for presse og interesserte

NYHETER

Lørdag 15. desember

– Norge må handle etter uferdig og urettferdig klimatoppmøte – siste oppdatering etter vedtak i Katowice kl. 22.00

Årets klimatoppmøte i Polen avsluttes etter overtid uten klare nok føringer for at land skal øke sine klimamål innen 2020, og med et nytt regelverk for Parisavtalen som er uferdig og urettferdig overfor de med størst skader fra og minst ansvar for klimaendringer. Les vår pressemelding her.

Et døgn på overtid – kvotehandel og Brasil blokkerer – sist oppdatert kl. 18.30

Klimaforhandlingene er et døgn i overtid. Ferdig tekst er presentert men delen om nye samarbeidsmekanismer (spesielt kvotehandel) er ikke ferdig. Det foreslås at denne delen utsettes til neste år. Noen land, spesielt Brasil, vil ikke godta dette.

Fredag 14. desember

– Usolidarisk regelverk for Parisavtalen truer klimadugnaden

Klimatoppmøtet i Polen risikerer å levere en «regelbok» for Parisavtalen som ikke er rettferdig overfor de landene og folkene som har minst ansvar for, og størst skader fra, klimaendringer. Les mer!

Bildet er fra en stor aksjon fra et samlet globalt sivilt samfunn for klimarettferdighet. Grupper spesielt fra Sør ville markere sin misnøye med utkastene som har blitt presentert.

Hvor står forhandlingene – sist oppdatert kl. 23.00

Som i går sitter vi og venter. På tekst. På handling. Alt utsettes og mye er usikker.

Utkastene som kom i går er bekymrende på flere avgjørende områder:

Finansiering fra industriland til land i Sør – ut ifra utkastet kan industrilandene rapportere både markedslån og annen uspesifisert økonomisk støtte som klimafinansiering. I tillegg trenger heller ikke de rike landene å måtte dokumentere at finansieringen er nye penger, og ikke bare en omgjøring av annen bistand. Da kan de late som om de øker finansieringen, uten at de bevilger noen nye penger til den globale klimadugnaden. Ved å rapportere markedslån som klimafinansiering vil utviklingsland bli påført gjeld for å betale for en klimakrise de ikke har skapt. Industriland er også bare «bedt» om å gi informasjon om finansiering i forveien. Vi venter fortsatt på fremgang på langsiktig finansiering. Prosessen med et kollektivt mål for finansiering startes ikke og ingen frist for når prosessen skal startes er satt. Med andre ord er det mange grunnleggende rettferdighetsspørsmål som ikke har litt løst.
Tap og skade – «tap og skade» gjelder økonomisk støtte fra rike land, knyttet til konsekvensene klimaendringene allerede har for utsatte land i sør. Dette spørsmålet er nesten fraværende i utkastet til regelverket. Rike land prøver dermed å reforhandle Paris-avtalen i sine interesser. Ved å ikke inkludere støtte til tap og skade, anerkjenner ikke de rike landene konsekvensene som klimaendringene allerede har. Norge har sittet i komiteen som skulle håndtere tap og skade de siste årene, og har sammen med andre rike land i komiteen blitt kritisert for å stå i veien for handling.
Nasjonale klimaplan («nasjonale fastsatte bidrag» eller NDC-er på engelsk) – her har det vært mye teknisk fremgang mot et felles rapporteringssystem, heller enn en todeling mellom rapporteringskrav til industriland og land i Sør. Det er fortsatt usikkert om omfanget av NDC-er, f. eks. om de skal måtte inneholde informasjon om tilpasning. Her har land i Sør gitt mange konsesjoner, uten å få mye tilbake på finansiering (som nevnt ovenfor).
Periodevise evalueringer («global vareopptelling») – sivilt samfunns deltagelse i globale vareopptelling for å evaluere fremgang under Paris-avtalen er ikke godt nok sikret. Tap og skade er ikke et av det kanskje innskrenkete «tematiske områdene» som brukes. Vareopptellinger grenses dermed til å evaluere fremgang på disse temaene, ikke hele avtalen. I tillegg er språket om hvordan rettferdighet inkluderes i vareopptellinger svak og lite forpliktende.
Kvotehandel – teksten er komplisert og mye er uklart. Noen land vil ikke akseptere at spørsmål etterlates til senere møter.

Plenumsmøte kl. 16 ble utsatt. Plenumsmøte kl. 19 ble utsatt. Plenumsmøte kl. 22 ble utsatt. Nå varsles det nytt plenumsmøte kl. 4 i morgen tidlig etter at de nye tekstene kommer kl. 1. Vi får bare vente og se.

Torsdag 13. desember

Nå gjelder det – blir stridstemaene løst?

Forhandlingene fortsetter. På noen temaer er det fremgang, men på andre er det steile fronter mellom forskjellige interesser. Spesielt de fremvoksende økonomien av Brasil, Sør-Afrika, India og Kina vil ha mer fremgang på internasjonal klimafinansiering fra i-land under Paris-avtalen, og mer fleksibilitet i rapporteringskravene til forskjellige land. Det er nesten sikkert at forhandlingene vil gå inn i overtid.

Ministre som ble gitt spesielle oppgaver til å jobbe med ulike temaer – inkludert Norges Klima- og miljøminister Ola Elvestuen – skulle levere forslag til det polske presidentskapet, som da skulle komme tilbake med en samlet tekst så snart som mulig.

I plenum i ettermiddagen hørte vi om fremgangen fra ministrene. I området Elvestuen ble gitt ansvar for – nasjonale mål for utslippskutt – ventet det fortsatt fremgang på hva planer for nasjonale mål skal omfatte. Det samme gjaldt områder som tilpasning og gjennomsiktighet. Det var fremgang på finansering på noen områder (Tilpasningsfondet, mål etter 2020 og forholdet til markedsmekanismer), men fortsatt mye å gjøre med langsiktig finansiering og tap og skade. Dette gjaldt også for forhandlingene om reglene for periodevise evalueringer («global vareopptelling») av nasjonale plan, hvor ansvarlige ministre ville ha hjelp fra presidentskapet på flere spørsmål, inkludert hvordan det skal ivareta rettferdighet. Det var også mye som måtte jobbes med på ambisjonsheving (spesielt hvordan land skal forholde seg til spesialrapporten om 1,5 graders oppvarming fra FNs klimapanel) og mulige markedsmekanismer.

I går hørte toppmøtet fra småøystater som står ovenfor utryddelse og er desperate for fremgang, samtidig som FNs generalsekretær kom tilbake til Katowice for å vise hvor alvorlig det har blitt. Men i dag har vi mest ventet på tekst.

Men så kom tekstene! Mye senere enn du skulle, rundt 20-tida, men de kom. Og nå må de leses. Har det vært noe endring på de vanskeligste spørsmålene? I morgen er den siste offisielle dagen, og spenningen er høy.

Norge støtter høyere ambisjoner – men hva er betingelsene?

I går i Katowice skrev Norges Klima- og miljøminister under en uttalelse fra High Ambition Coalition, en allianse for enda høyere ambisjoner på klimaforhandlingene. Uttalelsen er sterk og kaller for handling i tråd med FNs klimapanels nyeste rapport.

Men i dag kom det nyheter som står i motsetning til disse fine ordene. Norge og EU har blitt enig om å starte sluttfasen av forhandlingene over en ny avtale for samarbeid om klima. Men Klima- og miljøminister Ola Elvestuen bekrefter at det ikke er grenser i avtaleutkastet med EU for hvor mye av Norges klimaforpliktelser som kan kjøpes i andre land. Med dette kan Norge kjøpe seg fri fra den globale klimadugnaden, heller enn å øke ambisjoner. Les mer om saken i ABC Nyheter.

Onsdag 12. desember

Manglende fremgang på mange områder – presidentskapet tar kontroll

Selv med to ekstradager til tekniske forhandlinger (som burde vært ferdig den første uka) gjenstår det mye som ikke er bestemt eller er uklart om «regelboka» for gjennomføringen av Paris-avtalen og andre viktige temaer. Derfor har det polske presidentskapet tatt over forhandlingene, og selv foreslått tekster som skal være utgangspunkt for å finne løsninger i dagene som gjenstår. Dette er noe som tidligere presidentskaper har gjort for å få forhandlingene på riktig spor.

Temaer og spørsmål hvor det fortsatt er mye igjen som må forhandles inkluderer:

Klimafinansiering fra i-land til u-land – hvordan i-land skal gi tilstrekkelig informasjon i god tid om hvor mye finansiering som blir tilgjengelig i kommende perioder for u-land (slik at de kan planlegge tiltak), langsiktige finansieringsmål og flere spørsmål rundt tilpasningsfondet.
Egenbestemte nasjonale klimaplaner («nasjonale fastsatte bidrag» ellers nationally-determined contributions, NDC-er) – hvorvidt veiledning for hvordan NDC-er ser ut skal være forpliktende (med ord i forhandlingstekst som «skal») eller frivillig («kan»), og nøyaktig hva disse planene bør inneholde når det gjelder utslippskutt, tilpasning, finansiering, osv.
Gjennomsiktighet – om rapporteringsrutinene skal være fleksible for u-land med lite kapasitet til store rapporteringskrav, og når nye rutiner for rapportering under Paris-avtalen skal begynne.
Periodevise evalueringer av nasjonale bidrag, såkalt «global vareopptelling» – hvordan dette skal sikre rettferdighet, og om det skal omfatte tap og skade (uunngåelige effekter av klimaendringer).
Tilpasning – hvordan behov evalueres, og hvordan tilpasningskommunikasjoner fra land burde se ut.
Nye markedsmekanismer for felles oppnåelse av klimamål – hvordan forholdet vil være mellom tidligere markedsmekanismer under Kyoto-protokollen og nye mekanismer, og hvordan en mekanisme er relatert til andre deler av regelboka.
Etterlevelse – hvilke roller en ny komite for etterlevelse skal ha, og hvordan etterlevelse knyttes til reglene for gjennomsiktighet.
Teknologioverføring – rammeverket for teknologi, hindringer til teknologioverføring (f. eks. immaterielle rettigheter), og flere andre spørsmål.

Tekstene i noen av disse områdene har nå blitt publisert av presidentskapet.

Hva er Norges rolle? Som nevnt nedenfor ble Norges klima- og miljøminister Ola Elvestuen gitt rollen for å lede arbeidet med uløste spørsmål som gjelder hvilke utslippskutt som skal kunne telles med i de nasjonale utslippsmålene og hvilken informasjon som skal følge nasjonale utslippsmål under Paris-avtalen. Samtidig er det mye frustrasjon med Norge og andre i-land for hvordan de tilnærmer seg mange spørsmål, ikke minst finansiering, tilpasning, tap og skade og utfordringene noen u-land har når det gjelder rapportering.

Det blir noen spennende dager fremover i Katowice! Følg med her og på sosiale medier (les mer i ressursene nedenfor på denne siden).

Tirsdag 11. desember

Norge gis en viktig rolle i forhandlingene…

Det var for lite fremgang i den første uka av årets klimatoppmøtet, da tekniske forhandlere jobbet for å få på plass «regelboka» for Paris-avtalen. Nå har ministrene kommet, og noen ministre har blitt gitt oppgaver for å lede forskjellige deler av sluttforhandlingene. Sammen med Singapores miljøminister skal Norges klima- og miljøminister Ola Elvestuen lede arbeidet med uløste spørsmål som gjelder hvilke utslippskutt som skal kunne telles med i de nasjonale utslippsmålene og hvilken informasjon som skal følge nasjonale utslippsmål under Parisavtalen. Det gjenstår mye arbeid for å oppnå gode resultater på mange deler av regelboka.

… mens store forurensere får stor innflytelse på klimatoppmøtet

Det er mange land, organisasjoner og selskaper representert i Katowice. Paradoksalt nok inkluderer dette store selskaper innen olje- og gassindustrien, som skryter av innflytelsen de har på forhandlingstekster og beslutningstakere. I dag var Naturvernforbundet og Natur og Ungdom med på en aksjon med Friends of the Earth og andre mot et arrangement som Shell holdt om hvordan olje og gass er en del av klimaløsning. Folk fra vår søsterorganisasjon i Nigeria har opplevd både klimaendringer og effektene av Shells ødeleggende oljevirksomhet i mange år, og kom med sterke historier om hvorfor store forurensere ikke burde være med på et toppmøte som handler om klima. Se innlegget til Nnimmo Bassey fra Nigeria her.

Flere aktivister har blitt arrestert under toppmøtet, og mange har blitt stanset eller holdt igjen på grensen til Polen. Innen toppmøtet er plassen til sivilt samfunn også svært begrenset. Vi fikk lov til å aksjonere mot Shell, men kunne ikke bruke ordet «Shell» eller beskrive selskapets virksomhet som «kriminelt», samtidig som bare 20 stykker fikk lov til å demonstrere. Med andre ord er plassen til de som skaper klimakrisen ofte større enn plass til de som kjemper for klimarettferdighet! Dette skyldes delvis en lov som ble vedtatt av Polen tidligere i 2018 som innskrenket rettigheter til å demonstrere på og rundt COP-en.

Mandag 10. desember

Norge vil doble midler til FNs klimafond – men er dette et nytt løfte?

Norges klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) forteller på klimatoppmøtet at Norge skal doble sitt bidrag til FNs klimafond. Dette høres vel og bra ut, men er egentlig et gammelt løfte fra 2015. Samtidig vet vi ikke ennå om dette er friske midler eller om det er en omfordeling fra f. eks. regnskogssatsningen.

Tidligere i dag aksjonerte Naturvernforbundet og Natur og Ungdom sammen med Friends of the Earth for mer klimafinansiering. Representanter fra land i sør snakket om hvordan de opplever klimaendringer, og deres behov for mer penger til utslippskutt og tilpasning. Klimafinansiering er en økologisk gjeld som i-land skylder u-land, og Norge må bidra med enda mer i tråd med vårt historiske ansvar. Les mer om klimarettferdighet her.

Naturvernforbundet møtte sammen med medlemsorganisasjoner i Forum for utvikling og miljø (ForUM) klimaminister Elvestuen og Norges forhandlingsteam. Her løftet det norske sivile samfunnet klimafinansiering, samt hvordan Norge kan jobbe for økte ambisjoner og respekt for menneskerettigheter i «regelboka» for Paris-avtalen, og for å sikre plass til sivilt samfunn på klimatoppmøtet etter at flere aktivister var arrestert eller ikke fikk tilgang til Polen.

Gaute og Matilde fra Natur og Ungdom forklarer klimatoppmøtet og hva som har skjedd i dag i denne videoen – https://www.facebook.com/naturvernforbundet/videos/458836537978706/

Norge er «Dagens fossil» – og faller i klimarangering

I dag fikk Norge en utmerkelse på klimatoppmøtet – men ikke en man vil ha! Sammen med andre i-land i komiteen for Warsaw International Mechanism (WIM) for Loss og Damage fikk Norge «prisen» som «Dagens fossil» som gis til land som har bidratt minst til fremgang på forhandlingene. WIM ble opprettet på klimatoppmøtet i Polen for fem år siden, men har ikke oppnådd veldig mye om hvordan tiltak for å takle tap og skade fra klimaendringer (spesielt i sårbare u-land) skal finansieres – fordi Norge og andre i-land har jobbet mot fremgang.

Og det ble ikke bedre i den årlige klimarangeringen Climate Change Performance Index, hvor Norge falt fem plasser på grunn av mangel på langsiktige strategier for utslippskutt.

Med tog til klimatoppmøtet

Naturvernforbundets klimakonsulent Aled Dilwyn Fisher holder seg på bakken når han reiser til FNs klimatoppmøte i Katowice i Polen. Med en raskere og hyppigere forbindelse fra Oslo til kontinentet ville flere ha valgt det samme, tror Fisher. Les hele saken!

Lørdag 8. desember

Stor klimamarsj i Katowice – men forhandlingene går for tregt!

Representanter fra det globale sivile samfunnet, inkludert våre søsterorganisasjoner i Friends of the Earth, demonstrerer i Katowice i dag og sender et klart signal – vi må ha klimarettferdighet nå!

Samtidig går forhandlingene veldig tregt. Fristen for å få på plass forslag til «regelboka» for hvordan Paris-avtalen skal gjennomføres er i kveld, men mange store spørsmål er ikke løst av landenes forhandlere etter en uke med tekniske forhandlinger. Derfor må de bli løst av ministre fra hele verden som ankommer fra og med mandag til møtets høynivådel, som skjer den siste uka. Norges klimaminister Ola Elvestuen (V) vil være til stede. Ett av de gjenstående problemene er om i- og u-land skal ha forskjellige plikter når det gjelder både handling og rapportering, slik som i tidligere avtaler. Mange i-land, inkludert Norge, er imot en todeling. I tillegg er det fortsatt mange uklarheter rundt ambisjoner og regelverket for klimafinansiering fra rike land til utslippskutt og tilpasning i Sør. Som Svein Tveitdal – tidligere FN-direktør og representant for Besteforeldrenes klimaaksjon sier – skyldes dette delvis Trump-effekten.

Torsdag 6. desember

Rike land oppfyller ikke Paris-avtalen – Norge må gjøre mer hjemme og ute!

I dag lanseres «After Paris: Inequality, Fair Shares, and the Climate Emergency», en forsknings- og rettferdighetsbasert rapport fra hundrevis av organisasjoner (inkludert Naturvernforbundet) rundt hele verden. Den viser at verdens samlete klimamål ikke er i tråd med Paris-avtalens forpliktelser til å holde global oppvarming helst under 1,5 grader. Spesielt rike land med størst ansvar og kapasitet for klimaendringer gjør ikke nok.

Rapporten gjenspeiler konklusjonene til «Norway’s Fair Share of the Paris Agreement» fra blant annet Naturvernforbundet som viser at Norge må skjerpe sine hjemlige klimamål og bidra mer til internasjonal klimafinansiering. I dag har Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (Venstre) lovet en dobling av Norges bidrag til FNs klimafond, uten å si om dette er friske midler eller ikke. Naturvernforbundet forventer at Norge øker sine bidrag til både utslippskutt og tilpasning globalt, spesielt i Sør, og jobber for høyere ambisjoner på klimatoppmøtet i Polen!

Onsdag 5. desember

Utslippene øker kraftig

Verdens CO2-utslipp ser ut til å gå mot en kraftig økning i 2018. Utslippene anslås å øke med 2,7 prosent, i en tid da utslippene må halveres for hvert tiår fremover, og gå mot null i 2050, for at vi skal unngå oppvarming over 1,5 grader. Ambisjonene må heves på klimatoppmøtet i Katowice.

Norges klimamål og -politikk fortsatt ikke i tråd med Paris-avtalen

Climate Action Trackers oppdaterte vurdering viser at Norges klimamål fortsatt styrer oss mot opp til 3 graders oppvarming, mens dagens politikk styrer oss mot opp til 4 graders oppvarming. Hverken målene eller politikke er i tråd med Paris-avtalens mål om å holde oppvarming godt under 2 og helst under 1,5 grader. Hvis ikke vi endrer kurs bidrar Norge til en verden med voldsom og ødeleggende global oppvarming.

Tirsdag 4. desember

Regnskogfondet lanserer rapport om regnskogland og Paris-avtalen

I dag lanserer Regnskogfondet en rapport om viktige regnskogland og Paris-avtalen. Ingen av disse landenes forpliktelser er i tråd med målet om å stanse avskoging innen 2030. Les rapporten her.

Mandag 3. desember

Viktig klimatoppmøte i Katowice

– Hvis verdens land ikke lykkes i Katowice, blir det det vanskelig å gjennomføre Parisavtalen, som er vårt viktigste våpen i kampen mot klimaendringene, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet. Hun ber Regjeringen om å øke Norges egne utslippsmål under klimatoppmøtet.

RESSURSER

Pressemøte om Katowice

Sammen med Regnskogfondet arrangerte Naturvernforbundet pressemøtet «Parisavtalen – fra ord til handling?» 21. november 2018.

Her kan du se hele pressemøtet!

Her kan du lese vårt forventningsdokument om hva som skal skje i Katowice.

Presentasjoner av innledere på briefingen:
Steffen Kallbekken, Cicero – «Hvordan kan klimaforhandlingene få oss i rute mot godt under 2 graders oppvarming?»
Håkon Grindheim, Kirkens Nødhjelp – «Hva er Norges rettferdige andel av den globale klimadugnaden?»
Torbjørn Gjefsen, Regnskogfondet – «Hvordan forbedre regnskoglandenes klimaplaner?»

Det skal også holdes pressebriefinger under forhandlingene i Katowice. Hvis du er journalist og skal til Katowice, ta kontakt med Aled Dilwyn Fisher, klimarådgiver i Naturvernforbundet, hvis du lurer på noe før eller underveis.