Mer natur, ikke mindre
NRKs fokus på naturødeleggelsene, gjennom egne dybdesaker og TV-serien «Oppsynsmannen» har dratt i gang en høyst nødvendig debatt om hva som må til for å endre kursen. Naturvernforbundet peker på løsningene.
NRK– Vi setter stor pris på programmet, og det viser at økt kunnskap om hva som står på spill, skaper engasjement, påpeker Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
De fleste naturinngrep vedtas av kommunepolitikerne. Disse har svært frie tøyler til å tillate hyttebygging, nye næringstomter, anlegg av nye veier, etablering av vindkraftverk eller inngrep i strandsonen, for å nevne noe. Heldigvis har kommunepolitikerne også mandat til å beskytte natur og endre vedtatte planer i favør av naturen, men færre kjenner disse mulighetene.
– Det er helt tydelig at vi trenger strengere føringer for hva kommunene kan tillate av naturødeleggelse, understreker Gulowsen.
Krav om arealnøytralitet
Kompetansen på natur hos mange kommuneadministrasjoner og -politikere er lav, og det er lett å si ja til utbygging dersom det gagner enkeltpersoner i lokalsamfunnet. Naturens stemme drukner fort, til tross for standhaftige naturverneres høringsuttalelser. Og det er uansett for mye forlangt at kommunene, uten helhetlige nasjonale føringer, skal ta ansvaret for at Norge som land innfrir forpliktelsene i blant annet den internasjonale naturavtalen fra desember 2022.
– Et krav staten bør stille til kommunene, er at de blir arealnøytrale. Det krever primært at byer, tettsteder og næringsaktivitet konsentreres til områder som allerede er nedbygd. Dersom det likevel er nødvendig å bygge ned nye arealer, så må dette utløse et krav om at et tilsvarende areal blir restaurert, påpeker Gulowsen.
– Og dette kravet må etter hvert skjerpes, slik at vi restaurerer og tilbakefører langt mer natur enn det som bygges ned. Det vil være i tråd med den internasjonale naturavtalen, som krever at 30 prosent av delvis ødelagt natur må restaureres, understreker han.
Som et svar på problemet med at «naturnedbygging er gratis», tar nå flere til orde for å innføre «naturavgift» på nedbygging av arealer.
– Dette er også mulig, men Naturvernforbundet anbefaler ikke en slik løsning. Det er svært vanskelig å fastsette en rett pris på ulike typer natur med ulike funksjoner i ulike geografiske områder, og en betalt «avgift» vil kunne skape et inntrykk av at man har «kjøpt seg rett» til å bygge ned natur. Derfor vil krav om vern av særskilt viktige naturtyper, som myr, sammen med krav om arealnøytralitet og etter hvert naturpositivitet (altså krav om at det må bli mer natur), være langt mer treffsikre virkemidler, påpeker Gulowsen.
Håp om handlingsplan
Regjeringen jobber nå med en handlingsplan for hvordan Norge kan oppfylle den internasjonale naturavtalen. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen viser ofte til denne kommende planen når han blir spurt om hva regjeringen gjør for å stanse naturtapet.
– Krav om arealnøytralitet er definitivt noe regjeringen og Stortinget må vedta og få med i denne handlingsplanen, avslutter Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.
Naturvernforbundets landsstyre vedtok følgende punkter i en sak om nye og sterkere virkemidler i naturpolitikken på sitt møte 1. oktober 2023:
- Nye virkemidler i naturpolitikken må komme i tillegg til og ikke svekke eller erstatte eksisterende virkemidler. Det betyr blant annet at de ikke skal erstatte vern som virkemiddel eller brukes til å oppheve eller innskrenke allerede eksisterende verneområder. Naturvernforbundets utgangspunkt er at vern skal bety vern for all tid.
- Staten har et overordna ansvar for å innfri blant annet den nye naturavtalen, som betyr at det blant annet må vernes og restaureres langt mer natur.
- For å kunne ta vare på naturen på en god måte må vi kjenne naturverdiene bedre. Det krever vesentlig bedre og uavhengig kartlegging av naturen, med gode klassifiseringsmetoder som også sier noe om potensialet og tilstanden i lokaliteten.
- Kommunene har hovedansvaret for arealpolitikken gjennom plan- og bygningsloven, men det trengs forpliktende og styrende rammer som kommunene må forholde seg til.
- I første omgang må kommunene pålegges å oppnå netto null tap av natur (altså bli arealnøytrale) og, når kunnskapsgrunnlaget tillater dette, oppnå netto null forringelse av naturens økologiske tilstand (altså bli naturnøytrale).
- Men dette er ikke tilstrekkelig. Naturavtalen fra i fjor slår fast at verden må starte arbeidet med å restaurere 30 prosent av delvis ødelagt natur innen 2030. Forpliktelsen må derfor raskt skjerpes til at Norge som helhet og landets kommuner blir naturpositive.
- Det såkalte tiltakshierarkiet, som skal brukes for å forebygge skadevirkninger for miljø og samfunn, må fortsatt ligge til grunn i all planlegging. Å unngå inngrep må alltid ha førsteprioritet. Basert på dette kan det tillates en kompensasjonsordning som åpner for enkelte inngrep dersom natur av samme eller bedre verdi restaureres.
- Kompensasjonsordningen må utredes nærmere, blant annet hva den skal kunne omfatte, hvor kompensasjon kan gjøres geografisk i forhold til hvor inngrepet skjer, og hvor mye mer areal som må kompenseres i forhold til det som ødelegges.
- En slik ordning skal bare kunne anvendes ved nedbygging av arealer av lavere verdi, som ikke kvalifiserer til vern, og ordningen skal ikke kunne rettferdiggjøre brudd på for eksempel urfolks rettigheter.
- All restaurering som skal kompensere for inngrep, må være ferdigstilt før inngrepet kan tillates. Det skal være utbyggerne som finansierer kostnaden, men det offentlige må bestemme restaureringsomfanget og være med på å avgjøre hvilke arealer som skal restaureres.
- Naturvernforbundet anser det ikke som hensiktsmessig med egne pengemessige avgifter på nedbygging av natur. Der byggetiltak likevel skjer i natur, må utbyggerne pålegges å betale de fulle kostnadene for det kompenserende restaureringsarbeidet.
- Fortsatt bør Naturvernforbundet sitt viktigste krav om verktøy for å verne natur være lov og regulering. En viktig reform her er at beskyttelsesvedtak om vern må få et langt mer forpliktende innhold.