I oktober 2021 vant reindriften en klar seier i retten. Da slo Høyesterett fast at utbyggingen av 151 vindturbiner på Fosen var i strid med artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, den såkalte SP-konvensjonen. Høyesterett i storkammer kom enstemmig fram til at vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse var ugyldige. Likevel tok det mer enn to år å finne en løsning. Og, hvis noen lurte: Vindkraftverket står der fortsatt.

– Et minimumskrav må være at staten følger Høyesteretts tolkning av SP-konvensjonen, og at vi i det minste slutter å gi såkalt forhåndstiltredelse til å ekspropriere områder som rammer uerstattelige urfolksrettigheter, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Tirsdag 11. juni kommer Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité med sin innstilling til SVs forslag om en uavhengig granskning av saken. Representantene Hilde Marie Gaebpie Danielsen og Kirsti Bergstø fra SV ber om belysning av svært sentrale spørsmål, og det kanskje aller viktigste er: Hvordan kunne rettsstaten Norge havne i den situasjonen at menneskerettighetene ble brutt?

– Det helt nødvendig med en slik granskning for å unngå å gjøre samme feil i framtiden. Også et enstemmig Sameting ba om granskning allerede i mars i fjor. Vi håper derfor at kontroll- og konstitusjonskomiteen innstiller på å gjennomføre denne uavhengige granskningen, og at man sørger for tiltak som sikrer at man ikke havner en slik situasjon igjen, sier Gulowsen.

I disse dager behandles en lignende sak i Helgeland tingrett. På Øyfjellet i Vefsn i Nordland har staten gitt grønt lys til bygging av 72 vindturbiner. Det er Norges største enkeltstående vindkraftanlegg, og det er bygget midt i flyttleien til Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Også her skjedde utbyggingen mot samenes vilje. Nå står kraftverket der og stenger reinens tilgang til en av vinterbeitesonene.

– Vi står i en skjebnetid for klimahandling, og tiden begynner å renne ut for å nå målene fra Parisavtalen. Det betyr at vi er nødt til å gjøre drastiske endringer hvis vi skal sørge for en levelig framtid. Men akkurat det er også nøkkelord, for tross dårlig tid og behov for rask handling, er vi ikke kommet dithen at vi må påberegne menneskerettighetsbrudd for å sikre en energiomstilling, sier Gulowsen.

– Fosen-saken er et tragisk eksempel på hvordan lovord om det grønne skiftet virker mot sin egen hensikt og ødelegger grunnlaget for en næring som er tvers gjennom bærekraftig. Å sikre en levelig framtid også for reindriftsutøvere burde være en selvfølge, særlig i en tid hvor både grønne jobber og bærekraftig mat stadig blir viktigere, sier Gulowsen.