I tillegg ber forbundet om at kartleggingen gjøres på en fagbiologisk skikkelig måte. Det kommer frem av et brev med innspill til Miljødirektoratet 22. februar.

– Vi har tapt utrolig mye verdifull natur som følge av manglende og dårlige naturkartlegginger. Denne gangen må jobben gjøres på skikkelig fagbiologisk måte, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

I uke 7 ga klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen oppdrag til Miljødirektoratet om å etablere et offentlig tilgjengelig kart over naturskog i Norge. Initiativet kommer etter at 167 forskere skrev under på et opprop om at det som er igjen av naturskog etter mange tiår med intensivt skogbruk må registreres og sikres.

Nå frykter Naturvernforbundet at prosjektet ikke blir gjort grundig nok og at viktig skog kan gå tapt. Derfor sendte forbundet i dag innspill til Miljødirektoratet. Der understreket forbundet at det er den skogøkologiske definisjonen av naturskog som må legges til grunn for kartleggingen, i tråd med forskeroppropet. Forbundet henviser til en kartlegging som Landbruksdepartementet fikk utført i 2021; rapporten «Den eldste skogen». Denne kartleggingen er ufullstendig og mangler et stort antall gamle naturskoger.

– For å unngå naturtap tapt bør det innføres hogststans i naturskogene inntil naturverdiene er registrert, vurdert og ivaretatt i vernesammenheng. Dette er avgjørende for Norges oppfølging av Naturavtalen. Kartlegging av naturskog må også kunne benyttes til å identifisere viktige og potensielle restaureringsområder og mulige landskapsøkologiske spredningskorridorer i skog, sier Gulowsen.

– Vi er veldig glade for at klima- og miljøministeren tok initiativ til denne kartleggingen og håper at det nå legges opp til en åpen, transparent og involverende prosess slik at alle relevante aktører kan bidra med kunnskap om områder inn i dette arbeidet, sier Gulowsen.

Naturvernforbundet har i mange år nettopp etterlyst behovet for registrering, kartfesting og bevaring av de eldste, biologisk viktigste og mest karbonrike skogene våre. Blant annet gjennom innspill til statsbudsjett, i forbindelse med myndighetenes oppfølging av forrige naturavtale og andre dokumenter til Stortinget og miljømyndighetene. I samarbeidet med Sabima, Natur og Ungdom og WWF ga vi i 2022 ut rapporten SKOGKUR 2030 til trykk (1) (wwf.no), der sentrale hovedkravene var: «Kartfest den gamle naturskogen som ikke har vært flatehogd og kartlegg naturmangfoldet», og «Innfør hogststopp i gammelskog», står det å lese i Naturvernforbundets innspillsbrev til Miljødirektoratet.

Her er noen av Naturvernforbundets innspill til Miljødirektoratet:

▪ Benytte skogøkologenes definisjon og forståelse av naturskog, jamfør forskeroppropet

▪ Innfør hogstmoratorium i naturskogene inntil naturverdiene er registrert, vurdert og ivaretatt i vernesammenheng.

▪ Kartleggingen må følges opp med uavhengig fagbiologisk registrering av naturverdiene i de kartlagte områdene.

▪ Kartene må krysses med bonitetskart, det vil si kart som viser skogens vekstpotensial. Det vil gjøre det lettere å finne områder med rødlistede arter og naturtyper som kan være aktuelle for skogvern.

▪ Skogøkologene bak forskeroppropet bær involveres i kartleggingsarbeidet for å sikre den beste skogøkologiske kompetansen i oppdraget.

• Naturskogkartlegging Innspill fra Naturvernforbundet_22-02-24