Krever stans av hogst i gammelskogen
Arbeidet med skogvern i Norge går i sneglefart og verdifull gammelskog hugges ned før man rekker å verne den. Nå krever fire miljøorganisasjoner skogpolitikk på skogens premisser, og sender en rekke krav til politikerne.
Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Sabima og WWF sender nå ut felles skogkrav til politikerne før høstens valg. For å redde naturmangfoldet og sikre naturlig karbonlagring krever miljøorganisasjonene langt sterkere miljøhensyn i skogen. En skogpolitikk på naturens premisser krever økt skogvernbudsjett, hogststopp i gammelskogen, kutt av miljøskadelige skogbrukssubsidier, kartfesting av gammelskogen og meldeplikt på hogst.
– Vi mener det skal drives et aktivt skogbruk i Norge og høstes av den fornybare ressursen, men politikerne må styrke miljøhensynene i skogen vesentlig, gjennom både strengere regelverk for skogbruket og økt beskyttelse av verdifulle skogområder. I dag flatehogges fortsatt verneverdig skog, noe som er svært skadelig både for naturen og for næringas omdømme, sier generalsekretær i Sabima, Christian Steel.
Den største andelen trua arter i Norge lever i skog og sliter i mangel på gammel naturskog med gamle og døde trær. Årsaken er dagens intensive skogbruk som med sine flatehogster og granplantasjer gjør skogen ulevelige for de trua artene. Skogvern er avgjørende for bevaring av naturmangfoldet, men til tross for Stortingets vedtak om å verne 10% av skogen er under 4% av den produktive skogen vernet. Vernet går sakte i mangel av nok penger på statsbudsjettet.
– Skogvernet går i sneglefart, mens hogstmaskinene går i racerfart og politikerne må få satt av nok penger til skogvern før det ikke er mer skog igjen å verne. Vi trenger en årlig norsk skogvernmilliard nå og kutt i miljøfiendtlige skogbrukssubsidier som med kirurgisk presisjon ødelegger nettopp de skogene det er aktuelt å verne, sier skogbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond Trude Myhre.
Miljøorganisasjonene slår fast at Norge trenger et skogbruk som tar vare på og styrker naturmangfold og naturgoder på en helt annen måte enn i dag. Målet må være et skogbruk som opprettholder skogens naturgoder og ikke skader økosystemene.
– Myndighetene har i stor grad overlatt skogforvaltningen til skognæringens private sertifiseringsordninger uten strenge miljøkrav eller kontroll. Det må vi få en slutt på og heller få på plass en ny formålsparagraf i skogloven som likestiller miljø og næring, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.
Skogen er så mye mer enn tømmer, og gir store verdier i form av levesteder for artene, friluftsliv og folkehelse. Skogsjorda inneholder enorme karbonlager og skogen gir oss flomvern, ras- og skredsikring, for å nevne noe. Alt dette kan vi takke skogens tjuefem tusen arter for. Et intakt og robust naturmangfold er naturens egen livsforsikring og immunforsvar mot store endringer i miljøet, som nettopp klimaendringer.
– Mangelfull kartlegging av naturverdier utgjør en alvorlig trussel mot naturmangfoldet. Kartfesting av gammelskogen må på plass og det må innføres meldeplikt på hogst, slik at vi ikke taper verdifulle skogområder for framtida, sier Mari S Qviller i Natur og Ungdom.
Les også: Skogpolitikk på naturens premisser, skogkrav fra Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Sabima og WWF før høstens valg.