Kritisk for laks, sjøørret og sjørøye

Dert haster med å redde de viktige fiskeartene våre. Her er grep som vi mener raskt kan forbedre tilstanden for artene og deres leveområder.

Villaks over vannet

Laks, sjøørret og sjørøye er kommet i en kritisk situasjon med negativ bestandsutvikling. Leveområder er mange steder økologisk forringet. Ulike næringsaktører har påført og påfører artene og deres leveområder en økende økologisk belastning.

Oppdrettsnæringen er en versting. Særlig fordi den produseres enorme mengder lakselus som dreper villfisk. Men det kommer også mange andre former for biologisk og genetisk forurensing fra åpne oppdrettsanlegg og dette truer ville laksefisker. All oppdrett må snarest inn i utslippsfrie anlegg for å redde villfisk og våre fjordøkosystemer.

Illustrasjonsbilde: Getty Images
Stort norsk oppdrettsanlegg i en fjord.

Også vannkraftutbygging har ødelagt mange vassdrag og mer enn 70 delbestander av laks, sjøørret og sjørøye er allerede utryddet. Og i mange elver er bestandene kritisk eller sterkt truet. Mer vann i elvene, moderne miljøkrav og biotopforbedrende tiltak er nødvendige grep å ta i utbygde vassdrag.

Forurensing til vassdrag og kystvann fra industri, jord- og skogbruk, påvirker negativt. Det gjør også kloakkutslipp, fysiske arealinngrep, stengsler og kulverter og masseuttak av grus . All påvirkning som forringer vann-naturen vår må reduseres om vi skal greie å bevare laks, sjøørret og sjørøye og deres levesteder. Får laksefiskene det bedre vil også mange andre arter få det bedre. Og økosystemene vil fungere bedre.

Nok kunnskap til å iverksette

Naturvernforbundet har i lang tid ropt varsko om nedgangen for ville laksefisker, forringede vassdrag og alt for stort økologisk press på våre fjorder og kystvann.

– Vi mener de viktigste hovedgrepene for å redde artene og deres levesteder er å styrke vern og beskyttelse, stanse påvirkning som skaper fortsatt forringelse og øke innsatsen for å reparere det som er ødelagt, sier Naturvernforbundets fagrådgiver Arnodd Håpness.

Det finnes mye god forskning og kunnskap om artene, økosystemene og den påvirkningen de utsettes for. Og vi har nok kunnskap til å iverksette mange viktige tiltak. Miljømyndigheten og politikernes ambisjoner og vilje avgjør om vi skal lykkes.

– Det er viktig å løfte blikket fra hver enkelt art til hele økosystemet, og legge til rette for en helhetlig økosystembasert forvaltning. Det vil styrke de ville laksefiskene, men også levestedene og artene de lever sammen med. Og det vil bedre økosystemfunksjonene og økosystemtjenestene i de ulike livsmiljøene der artene lever. Derfor må alle påvirkerne bidra aktivt og med god samhandling, påpeker Håpness.

Det er liten vits å restaurere viktige deler i et vassdrag hvis det meste av smolten likevel dør av lus fra oppdrettsanlegg i fjordene våre. Og det hjelper lite å sikre gytebestandsmål i elva hvis yngelen fryser inne fordi kraftselskapet slipper alt for lite vann i elva vinterstid.

Grep for å forbedre tilstanden for artene og deres livsmiljø:

  • Verna vassdrag må forbli verna
  • Mer vern trengs både i ferskvann, fjorder og kystvann
  • All oppdrett må inn i utslippsfrie anlegg
  • Forurensing og annen avrenning av næringsstoffer og humus fra industri, jord- og skogbruk til vassdrag, fjord og kystvann må reduseres betydelig
  • Fremmede arter må bekjempes mer aktivt
  • Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder må få mye sterkere og reelle bevaringsfunksjoner.
  • Strenge krav og regler for å bevare økologisk funksjonelle kantsoner langs vassdrag
  • Start en ambisiøs restaureringsplan for vassdrag 
  • Naturmangfoldloven §§ 4-12 må gis reelt økologisk innhold og brukes til beste for naturen – ikke næringsutøverne. Bestemmelser om «prioriterte arter» og «utvalgte naturtyper» må brukes aktivt for å bedre tilstanden for ville laksefisk og relevante naturtyper i artenes leveområder.
  • Vannforskriften sier at forringelse av vannforekomster er forbudt og må brukes for å stanse aktiviteter som forringer vannforekomster. 
  • Vilkårsrevisjoner må brukes mer aktivt for å forbedre økologisk tilstand i utbygde vassdrag. Konsesjonsløse kraftverk generelt må pålegges å innføre oppdaterte og moderne miljøkrav. 
  • Pålegg om identifisering av behov for og bygging av toveis fiskepassasjer der kraftverk og turbiner hakker vandrende fisk i småbiter.
  • Bruke annet eksisterende lovverk enda mer aktivt for naturen.

Det er viktig at det gjennom arbeidet sikres gode bevaringstiltak for våre to helt unike, relikte laksestammer. Det er namsblanken som finnes i øvre deler av Namsen i Trøndelag og byglandsbleke i Agder. Begge er genetisk og økologisk unike bestander av laks (Salmo salar).