Vannkraft
Etter hundre år med kraftutbygging har to tredeler av de store norske vassdragene blitt regulert. Sju av de ti høyeste fossene er bygd ut. Naturvernforbundet jobber for å ta vare på den gjenværende vassdragsnaturen i Norge.
Tenk deg et Norge uten brusende elver og fossefall.
Mye nedbør og bratte fjell legger grunnlaget for den verdifulle naturen vi har i landet vårt. Kaskader av vann fra fossene kaster seg ut fra fjellsida i fritt fall og lander opp til flere hundre meter ned. Mindre elver ser ut som brudeslør og er smykker i fjordlandskapet. Inntrykket fra sildrende bekker, brusende elver og mektige fosser har en verdi som vanskelig kan omsettes i kilowattimer, kroner og øre.
Hele 307 arter i norske elver og innsjøer er på rødlista fra 2021. Fossekall, elvemusling, ål, edelkreps og villaks er alle eksempler på arter som er totalt avhengig av vann i elvene.
Store opplevelser
Hvem har ikke mistet pusten av å oppleve en mektig foss eller oppleve ro og ettertanke langs en sakteflytende elv? Levende vassdrag er en del av det evige, uforklarlige og livgivende i naturen som gir friluftslivet en merverdi.
Den naturen vi har i dag skal også kunne nytes av framtidige generasjoner, og det er vår oppgave å sikre at den fremdeles er like vakker, spektakulær og levedyktig når det er våre barn og barnebarn sin tur til å bruke den.
Konsekvenser av utbygging
Den mest synlige konsekvensen av å legge elver og fosser i rør er den rent estetiske – en viktig del av landskapet forsvinner, fossene slutter å bruse og området skifter karakter.
Konsekvensene for det biologiske mangfoldet er kanskje mindre synlig, men tilgangen til vann i naturlige mengder er helt avgjørende for økosystemet.
De store utbyggingene av vannkraftverk førte ofte til at arter helt eller delvis forsvant, noe som igjen påvirket andre arter i store områder rundt. For eksempel vil det ha negative konsekvenser for fugl og fisk hvis det blir færre insekter de kan spise.
Adrian LombardoEn lang kamp
Kampen for å verne vassdragene startet så tidlig som på 1920-tallet. I 1973 ble den første verneplanen vedtatt, men det var først i 2001 daværende statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale proklamerte at «Vi er nå kommet dit at tiden for nye store vannkraftutbygginger i Norge er over».
Dessverre presses det fortsatt på for utbygging i vernede og urørte vassdrag. Naturvernforbundet er naturens stemme i disse sakene. Vi jobber for at restene av norsk vassdragsnatur ikke skal ødelegges.
UkjentVerna vassdrag
I 2009 kom den sjette og foreløpig siste utvidelsen av verneplanen for norske vassdrag. Det er totalt 390 vassdrag som er verna. Disse elvene og fossene er spesielt verdifulle og skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges elvenatur.
De verna vassdragene er selve kronjuvelene i norsk natur, som skal bevares for ettertiden.
Vassdrag som bør vernes
Her er en liste over noen av elvene vi vil verne for å ivareta den gjenværende magiske vassdragsnaturen i Norge.
- Gjengedalsvassdraget (Vestland)
- Garbergelva (Trøndelag)
- Hovda (Innlandet)
- Vinda (Innlandet)
- Skurvedalsåna (Rogaland)
- Kvanndalselva
- Messingåga
- Nundalselvi
Gamle kraftverk uten konsesjon
Flere av de eldste vannkraftverkene i Norge ble bygget før dagens konsesjonssystem kom på plass. Dermed har de ikke vært gjennom dagens prosess der det stilles krav til naturhensyn ved utbygging.
-
Les brev sendt til NVE – oppfordring om konsesjon i Lomsdalselva Brev fra Naturvernforbundet, NJFF, BirdLife og Storørret Norge
-
Brev til NVE om samlet belastning fra kraftverk Spørsmål til NVE om hvordan de vurderer samlet belastning og gjennomfører kontroll av kraftverk
Les mer
Vernede vassdrag
Siden Naturvernforbundet startet arbeidet for vern av verdifulle vassdrag tidlig på 1900-tallet, har rundt 390 vassdrag blitt vernet mot utbygging. Her finner du en oversikt over vernede vassdrag.
Adrian Lombardo
Disse vassdragene bør vernes
Gjengedalsvassdraget, Garbergelva, Hovda, Vinda og Skurvedalsåna har et rikt naturmangfold og et spesielt behov for varig vern. Et forslag om å verne de fem elvene var på høring i Stortingets energi- og miljøkomité i 2023, men ble ikke vedtatt.
