Som miljøverner i Trøndelag får du innblikk i mange tidligere kamper for naturen, oftest presentert som bruddstykker av historier, fortalt i lystig lag. «Å, Orkla-Grana, ja, det var tider, ja. Nord-Fosen, ho ho, da var det ordentlig liv, ja. Forra, huske du Forra? Lætt Forra vårrå? Ho ho, ja!»

Det er lett å gå seg vill i alle historiene og anekdotene. Men det var bitre kamper som ble utkjempet, og mange spennende historier kan fortelles om hvert enkelt prosjektnavn som blir spilt på bordet. Noen av kampene, som Orkla-Grana, endte med store utbygginger. Andre, som Forra, endte med vern. Seierne gjør at store deler av Trøndelags natur fortsatt er vill, tøff, produktiv og flott.

Stjørdalens perle
Forra er ei sideelv til Stjørdalsvassdraget, som møter hovedelva ikke langt unna Hegra. Utspringet finnes i fjellene rundt den enorme innsjøen Feren, rett nord for Meråker. I de øvre delene av elva finnes et våtmarkssystem med unike fuglesamfunn. Lenger ned i dalen finner man skog, kulturlandskap, fosser og stryk. Det var reindrift i området, og laksen i Stjørdalsvassdraget brukte Forra som gyteplass.

Kraftutbygging hadde blitt diskutert helt siden 1919, men først i 1970 ble det sendt melding om regulering av Feren. Planene var enorme. Forramyrene, med det unike våtmarks- og fuglelivet, skulle settes under vann. I tillegg skulle flere vann og vassdrag overføres til Feren, og kjøres gjennom samme kraftverk.

Ville hindre ny Nedalsutbygging
Samtidig kom planene rett etter at en tilsvarende utbygging var gjennomført. Nedalsmyrene, noe lenger sør, ble vernet allerede i 1917. I 1967 ble vernet opphevet, og myrene ble neddemt. Til dags dato er dette det eneste verneområdet i Norge der vernet har blitt totalopphevet. Mange var provosert over utbyggingen i Nedalen, og var villige til å gå langt for å hindre at Forramyrene led samme skjebne.

Ville verne 165 km2
De første årene av motstandskampen var preget av kartlegging og biologiske undersøkelser. I 1971 ble «Samarbeidskomiteen for bevaring av Forravassdraget» startet av Naturvernforbundet i Nord- og Sør-Trøndelag. Deres første mål var å dokumentere naturverdiene i området, og gjøre dette kjent. I 1975 ga de ut heftet «Verneverdiene i Stjørdalsvassdraget», som konkluderte med at verneverdiene var svært store. I en rapport fra 1979 ble hele 165 kvadratkilometer foreslått vernet etter naturvernloven.

Stor mobilisering
I 1971 ble det dannet en lokal aksjonskomite i Meråker, og da industrikomiteen var på befaring fikk de overrakt et protestskriv mot utbygging underskrevet av de aller fleste fastboende over 16 år i kommunen.

Da forslaget til verneplan 2 for vassdrag kom i 1976, var Forra foreslått midlertidig vernet i 10 år. Energiverket, på sin side, sendte inn konsesjonssøknad om utbygging i 1978. Dermed ble «Aksjon Vern Forra» stiftet. De arrangerte Forramarsjen i august 1979, en massemønstring som beviste at naturvern favnet bredt. Marsjen startet både fra Stjørdalsog Verdalssiden, og møttes på Sillermoen ved Forras bredd. Her var det taler av Per Flatberg og Jon Leirfall, sang av Hans Rotmo og stor kamplyst blant over 700 fremmøtte.

Den største seieren
I 1980 ble konsesjonssøknaden avvist av Stortinget, og i 1986 ble Forra varig vernet. I 1990 ble Øvre Forra naturreservat opprettet, etter 20 års kamp. Området er Norges nest største naturreservat, og fikk i 2002 internasjonal vernestatus gjennom Ramsarkonvensjonen.

«Etter mer enn tjue års innbitt kamp kunne det frivillige naturvernet innkassere seieren i en av de aller største enkeltsaker i Trøndelag», skriver biolog og Forra-aktivist Arne Moksnes i historieboka «Naturvernforbundet i Trøndelagsfylkene», som kom i 2005.

Les historier fra miljøkampen i andre fylker her.

Les mer om Naturvernforbundet i Nord-Trøndelags aktiviteter i jubileumsåret her!

Molo til besvær

I 1976 ble øya Tautra i Trondheimsfjorden knyttet til fastlandet med en molo. Fyllingen hindret vanngjennomstrømmingen, og dette bremset næringstilgangen for det rike fuglelivet på øya. Samtidig var det ikke bare folk som brukte brua. Rovdyr som mink, mår, grevling og rev kunne for første gang ta seg til Tautra. Dette hadde svært negative følger for fuglebestandene. Likevel ble øya vernet i 1984 som fuglefrednings- og Ramsar-område. På 90-tallet ble det foreslått å åpne moloen med ei bru. Naturvernforbundet kjempet hardt for dette, og etter en merkelig politisk prosess ble det til slutt bevilget penger. Denne ble bygd med rovviltsperre i 2003. Tiltakene har vært vellykket, og fuglebestanden har økt siden da.

Fakta
NATURVERNFORBUNDET I NORD-TRØNDELAG

Jobber nå med
■■ Vassdragsvern mot kraftutbygging
■■ Fjellområder fri for vindkraft
■■ Rovdyr
■■ Snøskutervedtaket
■■ Bymiljø

Nøkkelinfo
Antall lokallag: 6
Fylkesleder: Rune Logstein
Fylkessekretær: Per Flatberg
E-post: Rune.Logstein@ntfk.no / P.Flatberg@gmail.com

Historie
Stiftet 17. november 1966
Første leder: Fylkeslandbrukssjef Modolf Sjøgard
Viktige saker:
■■ Vern av Forra
■■ Kamp mot gasskraftverk på Skogn
■■ Vern av Tromsdalen og Ørin, Verdal
■■ Rovdyr