Lågendeltaet og E6

20. juni 2023 vedtok Regjeringen å avverne deler av Lågendeltaet naturreservat, for å bygge ny motorvei. Vedtaket ble gjort til tross for at det valgte alternativet kommer dårligst ut på natur i konsekvensutredningen fra 2014, som analyserte ni ulike alternativ.

Panoramafoto fra Lågendeltaet. Foto: Kjetil Rolseth

Kristian Skjellum Aas – Kommunikasjonsrådgiver og redaktør

06.03.2023 14:52 | Sist oppdatert: 21.06.2023 09:23

Nye Veier AS og Lillehammer kommune har i flere år planlagt ny motorvei forbi Lillehammer, gjennom Lågendeltaet naturreservat. Miljødirektoratet sa nei til et slikt inngrep gjennom reservatet i desember 2022, men i februar ble det kjent at regjeringen gir etter for press fra egne ordførere og vil bygge veien likevel. 20. juni 2023 vedtok Regjeringen å avverne deler av Lågendeltaet for å legge til rette for utbygging av motorvei.

Hjelp oss å bevare vernet norsk natur – bli medlem!

Status i saken

Planen forutsetter ny motorvei i bru over naturreservatet, men en dispensasjon til å bygge motorvei gjennom reservatet, som i utgangspunktet er forbudt, kom ikke før etter at de fleste vedtak om veien var gjort. Statsforvalteren i Innlandet ga i april 2022 grønt lys for bygging av motorvei, men etter en klage fra Naturvernforbundet og Lågendeltaets Venner sa Miljødirektoratet nei til Nye Veiers motorveiønsker gjennom reservatet i 19. desember 2022. Deretter har det vært et massivt lobbypress fra lokale ordførere og utbyggingsinteresser, og 10. februar 2023 kunngjorde klima- og miljøministeren og samferdselsministeren at de vil endre på vernet av Lågendeltaet naturreservat slik at motorveien kan bygges, men med flere avbøtende tiltak. Miljødirektoratet fikk i oppdrag av regjeringen å utrede dette, og 20. juni 2023 ble deler av Lågendeltaet avvernet.

Les Naturvernforbundets pressemelding om avverningen!

Lågendeltaet naturreservat

Det var regjeringen Syse med miljøvernminister Kristin Hille Valla (Senterpartiet) som etablerte Lågendeltaet naturreservat i 1990. Et naturreservat er den strengeste verneformen vi har i Norge, og det skal bevare et viktig og spesielt våtmarksområde med vegetasjon og dyreliv. I reservatet er det registrert 226 forskjellige fuglearter, 59 av dem på den norske rødlista, og det har viktige rasteplasser for trekkfugl, overvintringsområder for fugler og et mangfold av fisk og insekter.

Dagens E6, bygd i 1984, går gjennom reservatet og i et område som er svært viktig for fuglelivet. I planene for ny E6 vil dagens vei forbli hovedveien for trafikken til og fra Lillehammer by og dermed beholde mye av trafikken. Ny motorvei i regionen skaper også mer trafikk, som også påvirker trafikken gjennom reservatet i framtida. Med den nye motorveien vil det bli to hovedveier som går gjennom reservatet.

Miljødirektoratet konkluderte med at det ikke er anledning til å gi dispensasjon for å bygge motorvei gjennom reservatet. Motorvei gjennom reservatet, som viser en svært negativ samfunnsøkonomisk netto nytte, anses ikke som en vesentlig samfunnsinteresse som kan forsvare dette.

Vern er vern

Hensikten med et naturreservat er å unngå nedbygging eller andre ødeleggelser av verdifull natur. Å legge en motorvei gjennom et naturreservat, som er Norges strengeste verneform, blir helt feil og kan skape presedens og hule ut vern som virkemiddel. I tillegg sier den nye naturavtalen fra Montreal, fra desember 2022, at 30 prosent av verdens land- og havområder må vernes. Det er en formidabel jobb, og den blir ikke enklere dersom regjeringen opphever deler av et eksisterende verneområde.

Mer vei

Dagens E6 er en god og trafikksikker vei. Den er avkjøringsfri, med parallell lokalvei, og har planskilte kryss (med ett unntak, vest for Mjøsbrua, der det er rundkjøring). Mesteparten av veien fra Mjøsbrua vest for Moelv og nordover til Øyer har midtrekkverk. Mest trafikk er det inn og ut av Lillehammer, i og med at E6 her har en del lokaltrafikk.

Mer veikapasitet og høyere fart bidrar til mer biltrafikk. Det skyldes at bilen blir mer attraktiv i forhold til alternative transportformer, men på sikt betyr det også at reiseavstandene øker, blant annet mellom bolig og jobb, fordi det går an å reise mer på samme tid. Mer trafikk som følge av dette kan skape nye køer i byer, tettsteder og på hovedveier.

Statens vegvesen og Jernbaneverket sto i 2007 sammen om å anbefale utbygging av E6 som 4-felts motorvei med fartsgrense 100 km/t sørfra til Biri og som 2/3-feltsvei videre nordover. Likevel er det 4-felts motorvei som nå skal bygges, og den er planlagt for 110 km/t. Noen utbygging av jernbanen nord for Hamar er det ingen konkrete vedtak om foreløpig.

Den nye motorveien, som strekningen gjennom Lågendeltaet er en del av, krever mye arealer og vil gi store inngrep også sør og nord for Lillehammer. Bygging av veien vil forårsake store klimagassutslipp, og mer trafikk, og med høyere fart forsterkes mange andre miljøutfordringer. Videre er det et sjansespill at sprengstein fra den nye tunnelen som skal bygges sør for naturreservatet, inneholder potensielt syredannende leirskifer, og denne skal brukes som fyllmasse langs Mjøsa. Det vil også utgjøre en miljørisiko.

Et argument som brukes for å bygge ny vei, er at den vil være viktig for næringslivets godstransporter. Men lastebilene får uansett ikke kjøre fortere enn 80 km/t – og bompenger for bygging av ny vei må de betale. Mye av det som går med lastebil over lange distanser, bør dessuten heller gå med jernbane.

Den planlagte motorveien fra Moelv øst for Mjøsbrua til Øyer vil koste 11–12 milliarder kroner. Mer kan det bli, siden material- og anleggskostnadene har økt mye i det siste. Det er gjort samfunnsøkonomiske analyser som viser at veiprosjektet vil påføre samfunnet et tap på mer enn 6 milliarder kroner. Da er tidsbesparelsene for bilistene inkludert i regnestykket, men naturødeleggelsene er ikke tatt med.

Naturvernforbundets løsning

Naturvernforbundet vil beholde dagens E6 som hovedvei. Noen hevder at vi vil utvide den gjennom reservatet, men det er feil. Her og gjennom Lillehammer by må det gjennomføres omfattende støyskjerming og andre miljøforbedrende tiltak. Lenger nord og sør bør det etableres midtrekkverk der dette mangler. I sum vil dette koste svært mye mindre enn hva en ny vei vil kreve av bompenger og statlige bevilgninger. De innsparte pengene bør heller brukes til å vedlikeholde og utbedre dagens veier i hele landet og til å styrke jernbanen for å kunne ta unna mer gods- og persontransport.