– Dette er alarmerende. Selv om strandrekene fikk mikroskopiske doser av lakselusmiddelet teflubenzuron, så døde halvparten av dem. Dette viser hvor drepende alvorlig bruken av lakselusmidler i oppdrettsnæringen er for blant annet skalldannende arter i våre fjordøkosystemer, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Havforskningsinstituttet har nå gjort forsøk som viser svært stor dødelighet på strandreker. Strandrekene fikk tilsatt minimale doser med lakselusmiddelet teflubenzuron i fôret. Mengden teflubenzuron var to prosent av en vanlig dose som gis til oppdrettsfisk. I tillegg dokumenterte forskerne effekter på genene til rekene som overlevde, noe som betyr at arter i naturen kan påvirkes negativt selv om vi ikke ser det som ytre skader på dyrene.

Naturvernforbundet mener at dette må få umiddelbare konsekvenser og at fiskeriminister Per Sandberg snarest må forby bruken av flere av de giftige stoffene.

Her kan du lese Naturvernforbundets brev til fiskeriminister Per Sandberg.

Gift spres fra oppdrettsanlegg
Giftstoffer er ifølge Miljødirektoratet registrert opp mot 4,5 km unna oppdrettsanlegg.  Oppdrettsnæringen har hatt økende problemer med lakselus i mange år, og bruken av giftige avlusingsmidler har eksplodert. I 2016 ble det brukt over 4 tonn teflubenzuron og nesten 5 tonn diflubenzuron i oppdrettsnæringen. Naturvernforbundet har lenge påpekt at det er uansvarlig å slippe alle disse giftstoffene rett ut i fjorden.

– 50 prosent dødelighet for en art er veldig mye. Her skjuler det seg trolig store mørketall i våre fjorder, der svært mange arter er skalldannende. Disse er igjen mat for andre arter, blant annet reker og fisk som benytter fjordene som gyte- og oppvekstområder, sier Håpnes.

Rekene forsvinner
Begge de mye brukte avlusingsmidlene teflubenzuron og diflubenzuron virker slik at skalldyr ikke får skiftet skall fordi midlene hindrer dannelsen av det stoffet kitin. Dette fører til at lakselusa dør. Men fordi giftstoffene slippes ut i åpne merder så flyter de rundt i våre fjordøkosystemer og blir tilgjengelige for andre arter i havet. Mange andre skallbyggende organismer vil kunne påvirkes svært negativt av disse stoffene. Rekefiskere har lenge påpekt at reker skades og forsvinner i områder inntil fiskeoppdrettsanlegg. Også en kombinasjonsbruk av stoffene deltametrin og azametifos er benyttet i oppdrettsnæringen, og det førte til stor hummerdød på Vestlandet i 2016. Naturvernforbundet mener at bruken av disse midlene må også forbys snarest.

– Forurensningen må stanses
– Villaks og sjøørret har i mange år slitt voldsomt på store deler av kysten på grunn av et eskalerende lusepress skapt av oppdrettsnæringen. Når giftstoffene de nå bruker i tillegg dreper krepsdyr og skjell i fjordene våre så er vi nå langt på overtid. Oppdrettsnæringen selv har alltid påstått at lusemidlene ikke skader andre arter og at de har kontroll på lusa. Nå er begge disse påstandene kraftig tilbakevist av forskningen. Derfor må fiskeriministeren våkne opp, ta ansvar for problemene og stanse denne ekstreme forurensningen som norsk fiskeoppdrett påføre våre fjordøkosystemer og livet der, sier Håpnes.

Han påpeker at ifølge naturmangfoldlovens aktsomhetskrav (§§ 4-12) skal kunnskap, føre var-holdning og en vurdering av samlet belastning på økosystemene ligge til grunn for all næringsutøvelse.

Se Havforskningsinstituttets nyhetssak her: http://www.imr.no/hi/nyheter/2018/januar/lusemiddel-forte-til-dodelighet-hos-strandreker