Leirbålet 1-2026
Natur & miljøs rekreasjonssted – med tegneserie, quiz og tilbakeblikk på tidligere utgaver.
Courtnie Tosana/Unsplash.comSkauen
Av Anne Line Fjeldstad







Tilbakeblikk
I denne spalten får du et tilbakeblikk på Naturvernforbundets mer enn 100 år lange historie i naturens tjeneste, hentet fra arkivet med medlemsblader og årsmeldinger.
Av Tor Bjarne Christensen
25 år siden
Miljøkriminaliteten økte
Mens den generelle kriminaliteten gikk ned, var utviklingen motsatt for miljøkriminaliteten. I Natur & miljø 3-2001 kan vi lese at antallet anmeldte miljøkrimsaker hadde økt med 20 prosent det første halvåret sammenlignet med året før.
Lederen for Økokrims miljøenhet, Rune B. Hansen, hadde ingen klar forklaring på økningen. Han pekte imidlertid på at bevisstheten rundt miljøkriminalitet var blitt større.
«De siste ti år har vi to forhold som påvirker i motsatt retning. For det første har det vært en oppvåkning blant folk om at miljøødeleggelser faktisk er kriminelle handlinger. Dette har ført til at det blir begått færre straffbare handlinger. På den annen side har oppmerksomheten om dette ført til at myndigheter og andre har blitt mer på hugget etter å anmelde forhold», sa Hansen.
Som året før toppet Troms statistikken over anmeldte miljøkrimsaker.

50 år siden
Varslet om sjøfugldød i Nordsjøen
Oljeutslipp og annen menneskelig påvirkning på sjøfuglene i Nordsjøen vakte stadig større bekymring på 1970-tallet. I Norsk Natur 4-1976 skrev økolog og naturverner Magnar Norderhaug om omfattende registreringer langs nordsjøkystene, som viste at store mengder sjøfugl døde hvert år. De fleste av de registrerte fuglene langs kystene i Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike hadde spor av olje på fjærdrakten.
«Betydningen av å følge utviklingen langs norskekysten er nå åpenbar for alle som har fulgt utviklingen i de senere år», skrev Norderhaug.
Til tross for Norges lange kystlinje og store sjøfuglbestander fantes det på den tiden bare sporadiske registreringer av ilanddrevne fugler her i landet. I sin artikkel tok Norderhaug til orde for et nasjonalt registreringsprogram for å overvåke sjøfuglenes situasjon i en tid da oljevirksomheten langs kysten var i sterk vekst.

100 år siden
Drømmen om norske nasjonalparker
Kampen for å sikre store naturområder startet lenge før de første norske nasjonalparkene ble en realitet. I Landsforeningen for naturfrednings årsmelding for 1925, publisert i 1926, får vi et glimt inn i det langvarige arbeidet med å få opprettet nasjonalparker, både på Svalbard, Hardangervidda, Dovre og i Jotunheimen.
Foreningen hadde allerede sendt myndighetene forslag om fredning av områder på Svalbard. Særlig ønsket den å verne den nordvestlige delen av Spitsbergen som nasjonalpark.
«Foreningen tillater sig å henstille at der snarest gjørlig blir iverksatt: totalfredning av den nordvestlige del av Vestspitsbergen (…) således at det område utlegges som norsk nasjonalpark.»
Det skulle ta flere tiår før idéen om norske nasjonalparker ble virkelighet. Først i 1962 fikk Fastlands-Norge sin første nasjonalpark, da Rondane ble opprettet.

Quiz
1. Hva heter Norges klima- og miljøminister?
2. Sognefjorden er Norges lengste fjord. Men hva heter Norges nest lengste fjord?
3. Hva er Norges lengste ferjesamband over noe som kalles en fjord?
4. Under hvilken fjord bygges det nå en 26 kilometer lang undersjøisk, firefelts motorveitunnel?
5. I hvilke to fjorder er det planer om, eller er nylig startet, dumping av gruveavfall?
6. Hva heter Svalbards lengste fjord, som har fjelltopper opp i 1712 meter langs bredden?
7. Hvor arrangeres festivalen Fjordfesten?
8. Hvilken fugl omtales av bl.a Miljødirektoratet som «Norges mest truede fugl»?
9. Hvem er Naturvernforbundets lengstsittende leder gjennom historien?
10. Hva heter Miljøagentenes årlige kampanje for å få skolebarn til å gå til skolen, i stedet for å bli kjørt av foreldrene?
- Sigrun Aasland (Ap).
- Hardangerfjorden
- Ferja mellom Bodø og Moskenes, over Vestfjorden. Reisetid 3 timer og 30 minutter.
- Boknafjorden i Rogaland
- Førdefjorden og Repparfjorden
- Wijdefjorden
- I Sandefjord
- Dverggås
- Lars Haltbrekken
- Beintøft
Mer fra Natur & miljø 1-2026:


Utgiver:
Naturvernforbundet
Mariboes gate 8
0183 Oslo
Telefon 23 10 96 10
Redaktør:
Kristian S. Aas
Journalister:
Tor B. Christensen
Rikke Agerup



