Lønnsomhet i naturbevaring
FNs miljøprogram UNEP lanserte nylig en rapport som viser hvordan man lokalt og regionalt kan tjene penger på å bevare og restaure natur. – Alle tettsteder og all økonomisk utvikling er avhengig av omkringliggende natur og de gratistjenestene som velfungerende økosystemer gir oss. Enten det er i form av rein luft, rein jord, reint vann eller andre gratis tjenester vi får fra naturen, slår lederen av FN-rapporten Pavan Sukhdev fast.
I dag tas selvrensende vannkilder, vegetasjon som motvirker ras og erosjon, og som sikrer livskraftige insektbestander som igjen pollinerer korn, frukt og grønnsaker for gitt, mens tiltak som medfører nedbygging og utarming av naturen gir kortsiktig økonomisk gevinst. Ødeleggelse av tareskog og koraller, som er avgjørende for fiskens oppvekstvilkår, gir usynlige kostnader i kommunenes utgiftsbudsjetter. Politikerne legger ikke inn økonomiske verdier i områder som vernes, eller ødelagt natur som restaureres, og de måles ensidig mot hva de har fått til i form av nye kjøpesentre, veibygging, havbruksanlegg, hyttefelt, kratutbygginger og annet som krever store inngrep i naturen.
Les hele rapporten her (NB! Stor fil)
Dette kan endres, kommuner kan tjene penger på naturens mangfold ved å utnytte naturkapitalen slår rapporten fast, som i sin helhet skal lanseres på FNs naturtoppmøte i Nagoya i Japan senere i høst. «Synliggjøring av økosystemtjenester» er hovedgrepet som kan bidra med kostnadseffektive løsninger når beslutninger skal tas på lokalt nivå.
– I Norge kan statens fordeling av rammetilskudd til kommunene, den såkalte kommunenøkkelen, justeres slik at de kommunene som er best til å sikre naturverdier, og dermed biomangfold og økosystemtjenester, belønnes. Mens kommuner som ikke tar lokalt ansvar og som bygger ned verdifull natur og slik undergraver framtidige økosystemtjenester vi alle er avhengige av, får redusert tilskuddene sine, sier Haltbrekken
Les mer på Naturvernforbundets temaside om Naturtoppmøtet i Japan