Vedtatt av Naturvernforbundets landsmøte 10. november 2024.

Nasjonalparkene har klare bestemmelser hvor natur og biologisk mangfold er fredet. Samme mulighet for vern av naturverdier må være mulig også i bynære områder. Det er her de fleste bor. Det er her den naturen som fortsatt har overlevd, brukes mest. Bynaturparker finnes i Finland og Sverige, så det er fullt mulig! La oss kort referere til den svenske lovproposisjon ved opprettelsen av nasjonalstadsparken: 

«Tettsteder der parklandskap, naturmiljøer og bebyggelsesmiljøer flettes sammen til unike historiske landskap, skal gis stilling som stadspark og derved få en samlet og langsiktig beskyttelse mot utbyggingsforetag. En slik park vil ha stor betydning for den nasjonale kulturarven, for tettstedets økologi og menneskers rekreasjon.»  

I Sverige er denne type park tatt inn i naturressurslagen. En lov tilsvarende vår naturmangfoldlov, hvor de fredede områder har sin hjemmel. 

Byer i endring krever sterkere vern av natur  

Det stadig økende innbyggertallet i byene har medført en omfattende utbygging på områder som tidligere var landbruksareal, natur og menneskevennlig bebyggelse. Utbyggingen har sterkt redusert innbyggernes muligheter for bruk av naturen og gjort det biologiske mangfoldet fattigere. 

Dersom utbyggingen av slike areal fortsetter i samme takt som i de siste årene, vil vi fram i tid for alltid være avskåret fra å oppleve de verdier naturen gir oss i nærområdet. Dette scenarioet med tapt natur omfatter både tap av naturens egenverdi og tapte livskvaliteter for byens innbyggere. 

Byenes særpregede naturressurser må sikres 
Natur i by eller nær en by vil alltid være påvirket av mennesker. Byene ble anlagt der de er nettopp fordi området hadde rike naturressurser. 

Livskvalitet kan ikke tallfestes 
Samfunnsutviklingen har identifisert og forsterket behovet for kvaliteter i hverdagen vår som er av avgjørende betydning for vår helse, velferd og trivsel. Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Den gir oss opplevelser og tjenester som bidrar til god livskvalitet. At befolkningens helse, velferd og trivsel har betydelige økonomiske konsekvenser, er det bred enighet om, selv om det ikke kan tallfestes. Her ligger et ansvar vi i fellesskap må ta på alvor. 

Kommunene kan dispensere fra egne planer
Det lages kommuneplaner på ulike nivå, blant annet arealplaner og områdeplaner. Planer som med-fører ulike klausuleringer for områder så lenge det varer, men som undergraves av at dispensasjonene, sitter løst. Skal vi oppnå arealnøytralitet og la betydningen av de naturgitte verdiene vinne fram, må områder definert som bynaturparker få vedtak som freder arealene i framtiden. Dette må skje via permanente reguleringer som gir varig vern, som en egen nasjonalpark-kategori. 

Montrealavtalen – internasjonal, nasjonal og lokal sammenheng  

Betydningen av bevaring av natur og det biologiske mangfoldet er kommet i skyggen av klimaavtalen. Vi lever av naturen og vi bruker naturen. I disse tider gir den nye Montrealavtalen en intensjon om å beskytte 30 prosent av land- og sjøareal innen 2030. I tillegg ble landene enige om å opprettholde, styrke og restaurere planetens økosystemer. Norge har spilt en betydelig rolle i dette arbeidet, men den praktiske gjennomføringen må skje lokalt. 

Bynaturparker skal gi et samlet vern av naturverdier og kulturverdier og kunne ta imot mange personer. Det kan med andre ord ikke settes som krav at naturen er uberørt for at den skal bevares. For å avveie disse hensynene må det foretas grundige kartlegginger, det må foreligge overordnede planer, forankret i kommuneplanens arealdel eller annet planverk, og ikke minst: det må utarbeides en samlet skjøtselsplan.