– Må forby kreftfremkallende stoff i mat-emballasje
Det må bli forbudt å bruke kreftfremkallende bisfenol i emballasje for mat. Tross kjente farer brukes stoffet stadig i blant annet hermetikkbokser, brusbokser og drikkeflasker.
Foto: Pixabay– Vi forventer at norske helsemyndigheter nå aktivt prioriterer arbeidet med å fase ut stoffet, sier leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen.
I drikkeflasker, hermetikk og kosmetikk
Etter en ny risikovurdering foreslo EU nylig å forby alle former for bisfenol. I Norge har Naturvernforbundet og Forbrukerrådet gått sammen om å legge press på norske myndigheter.
Bisfenol A (forkortet «BPA») er et svært utbredt kjemisk stoff. Det brukes både i polykarbonatplast, som er vanlig i harde drikkeflasker, i andre typer plastflasker og i lakk på innsiden av hermetikkbokser. BPA finnes også i kosmetikk og i støvet rundt oss, blant annet.
Kan skade nervesystem og stoffskifte
Det er knyttet stor bekymring til BPA, som mistenkes å ha skadelige virkninger på blant annet stoffskiftet i kroppen, på reproduksjonsevnen, nervesystemet og adferd.
Allerede i 2007 satte norske myndigheter BPA på en prioritetsliste. Målet var da å fase det ut innen 2020.
Stoffet er allerede forbudt i mange produkter for barn, som tåteflasker, tutekopper og andre plastvarer.
Likevel har så og si alle norske barn mellom 7-14 år et nivå av BPA som overskrider det som anses for å være trygt, i følge FHI.
ForbrukerrådetEU: Alle typer bisfenoler bør forbys
En ny risikovurdering fra EUs mattrygghetsorgan (EFSA) har satt en svært lav grense for hvor mye BPA det er akseptabelt å få i seg i løpet av en dag: 0,2 nanogram per kg kroppsvekt. For en person på 100 kg tilsvarer det 0,02 milliontedels gram (0,000 000 02 gram) – maks-grensa er så lav at EU-kommisjonen nå foreslår et forbud mot alle slags bisfenoler. Forslaget ble lagt ut på høring, trolig blir det vedtatt svært snart.
Naturvernforbundet og Forbrukerrådet etterlyser derfor mer engasjement fra norske helsemyndigheter.
Forbrukerrådet— Vi kan ikke tillate bruk av stoffer vi vet er skadelige. Den vidstrakte bruken gjør BPA til en stor utfordring for helse og miljø. Når EU-kommisjonen nå foreslår et forbud, må norske myndigheter også prioritere et raskt forbud mot disse stoffene i alle produkter, sier Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet.
Skader også miljøet
Men BPA er også skadelig for miljøet, særlig livet i vannet.
– Bisfenol A har blitt en av de største forurenserne, særlig for livet i vann, der det gjør langvarig skade. Når fisk og pattedyr utsettes for BPA og tilsvarende kjemikalier, skades både hormonsystem og reproduksjonsevne, sier naturvern-leder Truls Gulowsen.
Men forbud mot bare én type bisfenol, løser ikke problemet, mener han.
— Forskning viser at også andre varianter av bisfenoler som brukes som en BPA-erstatning, har tilsvarende negative effekter på helse og miljø. Derfor er det betryggende å se at EU-kommisjonen foreslår et forbud mot alle typer bisfenoler.
Enkelte aktører skal allerede ha klart å fase ut bisfenoler i matemballasje. Selv om det er bra, er dette likevel bare starten. Det er fullt mulig å produsere hermetiske matvarer uten bisfenoler. Det er opp til myndighetene å forby disse og bli kvitt problemet.
Testen: 94 ganger over trygt nivå
Over to dager spiste Truls Gulowsen og Inger Lise Blyverket en diett med mye hermetisk mat og drikke – blant annet produkter Forbrukerrådet før har undersøkt for BPA-verdier.
Målet med forsøket var å se hvor mye hermetisk mat og drikke fra aluminiumsbokser påvirket bisfenol-nivået i kroppen, og i hvor stor grad BPA «smitter» over fra emballasje til maten. Figuren under viser nivåene før, under og etter de to dagene.
Det mest oppsiktsvekkende var imidlertid ikke BPA-nivåene etter alle hermetikkmåltidene:
- Gulowsens verdier var 26 ganger over trygt nivå før dietten var påbegynt.
Forbrukerrådet- Bisfenol A-nivåene hos Blyverket var allerede 94 ganger over trygt nivå (0,2 ng pr kg kroppsvekt) – før dietten i det hele tatt var påbegynt.
Forbrukerrådet— Dette understreker bare hvor viktig det er å forby bruk av bisfenoler så snart som mulig. Stoffene finnes omtrent overalt. Dermed kan du kan ha høye nivåer i kroppen selv om du ikke spiser spesielt mye hermetikk, sier de to. — Det er særlig bekymringsfullt for barn, som har en enda lavere tålegrense enn voksne.
Her kan du lese mer om hvilke produkter vi har undersøkt, i samarbeid med NILU (Norsk institutt for luftforskning) og ICRT (International consumer research and testing). Alle produktene vi undersøkte inneholdt bisfenoler, men innholdet og mengde kan variere fra parti til parti.